Morten Kronstad har forsket på journalistisk kompetanse. Foto: Otto von Münchow

– Det nytter ikke teoretisere journalistikken for mye

Til det er den for praktisk fundamentert, slår Morten Kronstad fast i ny doktoravhandling.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Journalister bruker det hver dag. De gjør raske beslutning basert på erfaring og praksis. Over tid har de opparbeidet en kompetanse som går utover den teoretiske kunnskapen som de kanskje har fått med seg fra en medieutdanning eller tilegnet seg på annen måte.

De kan gjerne ikke formulere en klar årsakssammenheng for beslutningene sine, men vet på et intuitivt plan at valgene de gjør, er riktige. Det handler likevel ikke om ren gjetning, men om å bruke kunnskap som de har ervervet gjennom sin yrkespraksis.

LES OGSÅ: Snart vil fire av fem offentlige journalistikkutdanninger være ved universiteter

I en doktoravhandling som han forsvarte ved Universitetet i Bergen før jul, har Morten Kronstad sett på kunnskapsutvikling innen journalistikken. Gjennom forskningsstudien har han spesielt undersøkt hvordan journaliststudenter og nettjournalister lærer uformelt.

– Jeg har sett på uformelle læringsprosesser og hvordan de skiller seg fra tradisjonell, teoretisk utdanning, sier Kronstad til Journalisten.

– Hvilke beslutninger ligger for eksempel bak hvordan en vinkler en sak? Jeg har forsøkt å se om det går an å rasjonalisere den kunnskapen som ligger til grunn.

Undervurdert kunnskap

Han peker på at dette med teft og magefølelse handler om gjenkjennelse gjort gjennom erfaring. Det er en internalisering av praksis som er blitt kroppsliggjort. I studien har Kronstad tatt utgangspunkt i vitenskapsteoretikeren Michael Polanyis teorier om erfaringsbasert kunnskap.

– Polanyi hadde et bredt perspektiv på kunnskap. Det er ham som er kimen til begrepet taus kunnskap. Det er kunnskap eller kompetanse som ikke nødvendigvis lar seg formulere i ord, sier Kronstad.

Taus kunnskap mener han generelt er for lite belyst og ofte undervurdert. I de fleste sammenhenger er det teoretisk kunnskap som har stått sterkt. Taus kunnskap er vanskelig å verdsette, og derfor er det teoretisk kunnskap som vektlegges når en skal vise at en faktisk kan et fag.

LES OGSÅ: «Slik journalistutdanningen i dag håndteres, er det best å la høstens opptak i Bodø være det siste»

– Dette med teft, magefølelse og intuisjon er en type artisteri som ikke har hatt gjennomslag i akademia. Men det kan være med til å legitimere en profesjon.

Det er vanskeligere å peke på en leges ekspertise enn på en journalists, mener Morten Kronstad. Foto: Otto von Münchow

I dag har de fleste journalister en medieutdanning som ballast når de trer inn i yrket. Slik var det ikke nødvendigvis tidligere. For ikke mange tiår siden var det å være en halvstudert røver bortimot et honnørord. Denne eldre garden nyttegjorde seg av nettopp kunnskap tilegnet gjennom praksis.

Må legge til rette for praksis

– Det som er vanskelig med journalistikken, er hva det er som legitimerer journalistenes ekspertise. Ta medisin, der er det ikke vanskelig å peke på en leges ekspertise. Det er ikke like enkelt for en journalist, der mange har tilegnet seg en kunnskap som ikke eksplisitt kan defineres.

Men siden journalistikken er så praktisk fundert, nytter det ikke å teoretisere for mye.

For Kronstad er det åpenbart at teoretisk kunnskap ikke er nok i seg selv. Det er derfor viktig at journalistutdanningene skaper en arena for praktisk kunnskapstilegning. Han viser til medieutdanningen ved Universitetet i Bergen som til å begynne med fikk mye pes fra studentene fordi det var for lite praksis.

– Universitetet i Bergen la seg på en mer teoretisk linje enn mange andre journalistutdanninger. Her skulle de mest reflekterte journalister i landet skapes. Men siden journalistikken er så praktisk fundert, nytter det ikke å teoretisere for mye.

LES OGSÅ: «Slik journalistutdanningen i dag håndteres, er det best å la høstens opptak i Bodø være det siste»

Han understreker at journalister må ha teoretisk kunnskap, men det har liten hensikt å teoretisere observerbar kunnskap. Den må erfares og automatiseres gjennom erfaring, ellers blir den ikke utfyllende nok.

– I journalistikken må du ha kritisk refleksjon. Teori er nødvendig for at du skal kunne vurdere hva du driver med. Hvis du ikke har en bevisst holdning til din praksis, kan du drive i en uetisk retning.

Lære av egne feil

Kronstad er klar på at journalistutdanningene i større grad må integrere teori og praksis, rett og slett fordi noe kunnskap ikke lar seg teoretisere. Han skulle gjerne sett en form for mentorordning i journalistutdanningene der studenter får være med erfarne journalister ut i arbeidsplassene. En form for mester- og lærlingordning vil kunne skape en læringsmessig interaksjon for overføring av erfaringsbasert kunnskap.

Du kan ikke lese deg til
å bli en god journalist.

Robert Nedrejord har tatt fatt på første året av en mastergrad ved medieutdanningen ved Universitetet i Bergen. Han er fornøyd med den internpraksis som han fått i løpet av studiet. Ikke desto mindre er han klar på at han lærte mer ute i virkeligheten, enten han jobbet i Studvest, studentenes avis, eller i Bergens Tidende.

– Praksis er helt uvurderlig. Du kan ikke lese deg til å bli en god journalist. Det er viktig å lære av egne feil. Gjennom praksis lærer du hvilke saker som er interessant og hva du vil dekke, sier Nedrejord som understreker at den teoretiske biten trengs for å løfte journalistikken.

– Det er stor forskjell på teori og det å skulle ringe politiet for å lage en sak.

Ole Martin Røssland er i gang med siste året på en bachelor i journalistikk ved Universitetet i Bergen. Han skulle gjerne hatt mer praksis særlig under tredje og fjerde semesteret. I sommer ble han kastet ut i virkeligheten som sommervikar for BA.

– Det er mye og viktig kunnskap en ikke kan lære seg på skolebenken, sier Røssland til Journalisten.

Kritisk refleksjon

– Da jeg begynte i BA, ble jeg kastet på dypt vann. Jeg var ikke forberedt på at den daglige nyhetsjakten var så krevende. Det ble satt store krav til selvstendighet, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte komme på morgenmøtet og vente på at saker lå klare for deg.

Røssland forteller at spesielt den første uken ble det lange dager for å jakte på ideer. Dette er kunnskap som det er vanskelig å lære seg uten praksis påpeker han. – Du kan ikke lære oppskriftet på hvordan du finner saker og se saker der de finnes.

Han har fortsatt å frilanse for BA og har også hatt et vikariat i avisen Nordhordland.

I avhandlingen sin legger Morten Kronstad vekt på at det må tas hensyn til at læring skjer på ulike bevissthetsnivåer som omfatter både kognitive, atferdsmessig, motivasjonsmessig og følelsesbaserte aspekt.

Det er ikke nok bare å forsyne studenter med teoretisk kunnskap

– Journalistutdanningene må ha et bredt perspektiv på hvordan læring foregår. Det er ikke nok bare å forsyne studenter med teoretisk kunnskap, sier han.

– Det viser seg at den spontaniteten kommer til uttrykk i ulike valgsituasjoner, tilegnes på et tidlig stadium. Den er ganske styrende for hvordan en journalist gjør sine valg. Internaliseringen skjer veldig tidlig.

For Morten Kronstad handler det om å bygge bro mellom teori og praksis gjennom øving i kritisk refleksjon og ved å bli klar over egen rolle. Det handler om å finne ut av hva som fungere og hva som ikke fungerer for å være i stand til å gjøre sine valg.

Han disputerte 23. november ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen bygger på en kvalitativ observasjonsstudie der han har studert 12 journaliststudenter over to semestre og intervjuet fem nettjournalister i forhold til å utvikle erfaringsbasert kunnskap.

Powered by Labrador CMS