Morgenrutinen:

Sivert Rossing, politisk journalist i Trønder-Avisa. Foto: Torun Støbakk

Sivert Rossing irriterer seg over hvor Oslo-tungt mediebildet er

Og synes medier utenfor hovedstaden bør bli flinkere til å sette nasjonal dagsorden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Sivert Rossing er politisk journalist i Trønder-Avisa, stasjonert i Oslo. 1.juni begynner han i Nationen.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Kaffe. 

– Hva har du på nattbordet? 

– En lampe.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Ingenting irriterer meg mer enn når Adressa har gode saker. Det går sjelden mange minutter før jeg leser eavisa deres om kvelden. Forhåpentligvis irriterer vi dem litt også. Riksavisene og NTB følger jeg mer eller mindre hele tiden.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «57 års ventetid er over: Tottenham vant Premier League».

– Hvor leter du etter gode saker?

– I samtale med folk, i papirer og blant ideer i eget hode.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Akkurat nå er vel svaret Trond Giske, som det svirrer mange spørsmål rundt, ikke minst hva han har tenkt å gjøre med sin politiske karriere. Også har jeg alltid vært fascinert av Bob Woodward. Han har felt en president, men også vært med på mye annet den siste generasjonen.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hva foregår egentlig?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Mobilen. Og mobilladeren.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg scrolla meg gjennom lista på rundt 50 Skup-rapporter her om dagen. Jeg husket mange av avsløringene og artikkelseriene, og ble egentlig litt imponert over hvor mye Medie-Norge får til. Jeg har dessverre aldri vært på Skup, og skal det heller ikke i år. Jeg håper jeg får til det snart.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier? 

– Det er litt irriterende å se hvor Oslo-tungt mediebildet er. Riksmediene bør oftere engasjere seg i saker utenfor hovedstaden. Nå er terskelen høy, og det skaper et inntrykk av at ting som foregår ute i landet er mindre viktig. Både journalister og kommentatorer har stor definisjonsmakt for hvordan saker oppfattes, og hva som oppfattes å være viktig. Noen virker å mene at man er opptatt av andre ting, og kommer til andre standpunkt på bygda enn i storbyen, fordi man er sære. Dette handler igjen om kunnskap om ulikhetene i Norge, som kunne vært høyere hos mange. Samtidig bør medier utenfor Oslo bli flinkere til å sette nasjonal dagsorden. Det er ikke mange igjen på Stortingets presserom fra en redaksjon utenfor Oslo.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– Vi må verne om det som er hovedårsaken til at vi kan være journalister. Det er kvalitet. Kvalitet i form av troverdighet, rettferdige og balanserte fremstillinger og stoff som er nyttig for leserne, som bringer samfunnet framover, og som verner om verdier vi mener er viktige. Selvsagt er ren underholdning viktig, men aller viktigst er det å ettergå maktinstansene og maktpersonene i samfunnet.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– At vi klarer å tjene penger på det vi lager.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Kollega Marius Langfjord i Trønder-Avisa lagde i høst en sterk fotoreportasje om en dødfødsel. Et av bildene var fra syningen. Et siste farvel med barnet som aldri ble. Bildet ble trykket over 10 spalter, og var ganske unikt, rett og slett fordi han var til stede på en så personlig hendelse.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg gikk tom for strøm noen timer ut i en telttur i fjor. Da var jeg avkoblet halvannet døgn.

– Når logger du av for kvelden?

– Prøver å ikke sende mail etter midnatt. Det ser så rart ut.

Powered by Labrador CMS