Line Hårklau gikk 27 dager på ski med ni fremmede for å finne bildene hun søkte etter

Med seg i bagasjen hadde hun et kamera og en plan. 

Published Updated
Langt inne på Grønlandsisen står DYE II, en nedlagt amerikansk radarstasjon fra den kalde krigen. Den ble forlatt på bare et par dager og synker nå sakte ned i isen. Foto: Line Hårklau
Langt inne på Grønlandsisen står DYE II, en nedlagt amerikansk radarstasjon fra den kalde krigen. Den ble forlatt på bare et par dager og synker nå sakte ned i isen. Foto: Line Hårklau
Luojun Xuchen. Foto: Line Hårklau
Luojun Xuchen. Foto: Line Hårklau

Vestlendingen som flyttet til byen for å få seg utdannelse, er ordene hun bruker for å beskrive seg selv. For er det en ting fotograf Line Hårklau har så er det utdannelse. En master i idrettsvitenskap, en påbegynt bachelor i bioingeniørfag og en bachelor i fotojournalistikk er hva hun kan skilte med. Hun var ferdig utdannet fotojournalist i fjor, og har allerede rukket å bli nominert til årets bilde. 

 Jeg tror ikke jeg orker tanken på å ha en vanlig jobb. Jeg blir så fort rastløs, sier Line Hårklau. Foto: Marte Vike Arnesen
 Jeg tror ikke jeg orker tanken på å ha en vanlig jobb. Jeg blir så fort rastløs, sier Line Hårklau. Foto: Marte Vike Arnesen

Det var en periode hun ikke visste ikke hva hun ville. Tilværelsen var mørk, og selv om hun hadde mange års utdannelse, var det ikke det hun følte hun skulle gjøre i livet. 

Topptur til Tindefjellet tidligere i år. Dette fjellet står like bak gården hvor jeg vokste opp, og Oslo blir et fjernt minne på slike dager. Foto: Line Hårklau
Topptur til Tindefjellet tidligere i år. Dette fjellet står like bak gården hvor jeg vokste opp, og Oslo blir et fjernt minne på slike dager. Foto: Line Hårklau

– Av en eller annen grunn fant jeg fram kameraet. Jeg hadde et kreativt underskudd som måtte ut. Det var nok undertrykt av all den akademiske utdannelsen, ler hun. 

Hårklau begynte å fotografere, kjøpte fotobøker, eksperimenterte masse med kameraet og ble hekta. Hun forstod etterhvert at det var mer som skulle til for å kunne jobbe som fotograf, og søkte seg inn på fotojournalistutdanningen. 

27 dager i hvitt lys

Under fotojournalistutdanningen søkte Hårklau seg fri for å krysse Grønland. 27 dager på ski med ni ukjente. Hun ville at bildene hun tok skulle bli noe hun ikke hadde sett før. I etterkant sliter hun litt med å forsvare reisen til Grønland for å gå på ski. Hun ville prøve seg på en langtur, og samtidig ta tak i denne absurditeten som ligger i å nettopp gjøre dette. Hvorfor forlate varmekabler og en myk seng frivillig? Grønlandprosjektet ble personlig og krevende.

– Det var vanskelig å få tak på prosjektet. Før og etter bildene var vel det som stod igjen som viktige. Foto: Line Hårklau
– Det var vanskelig å få tak på prosjektet. Før og etter bildene var vel det som stod igjen som viktige. Foto: Line Hårklau

Lengter etter fjell

Hårklau er opptatt av naturen. Så opptatt at hun har begynt å studere igjen. Denne gangen human atferdsøkologi på universitetet. Det siste året har hun grublet mye på hva som skjer med verden, og opplever at friluftslivet i flere tilfeller bringer med seg negative konsekvenser for naturen gjennom reiser og forbruk av utstyr. Samtidig må vi oppleve naturen for å ønske å ta vare på den.

– Jeg føler meg maktesløs. Plutselig er det å være ute i naturen mer komplekst. Ofte har du jo en tanke om at friluftjournalistikk er idyll, solnedganger, men det ligger veldig mye mer der som forteller mer om vår tid. Hva vi er skapt til, sier fotografen.
 

Nominert til årets bilde

Hårklau leverte inn to reportasjer fra Kina til Årets bilde. Turen til den andre siden av jordkloden ble en kræsjlanding for henne. Pitchen til prosjektet ble laget i Norge uten noen som helst kontakt med Kina. Den opprinnelige planen om å fotografere overvektige barn ble forkastet raskt. Å snakke med kinesere om et sensitivt tema på et språk hun ikke forstod ble for tungt. I et ledd i prosessen videre satt hun seg utenfor et universitet for å prøve å finne noen studenter som snakket engelsk. Via en professoir og WeChat kom hun i kontakt med en engelskstudent, Luojun Xuchen.
 
 
Jeg endte opp med å ta alle bildene med en rød strømpe på linsa. Rødt er jo en viktig farge i Kina, men representerer også sterke følelser. Foto: Line Hårklau
Jeg endte opp med å ta alle bildene med en rød strømpe på linsa. Rødt er jo en viktig farge i Kina, men representerer også sterke følelser. Foto: Line Hårklau