Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Fire av fem mener journalister og medieledere bør stoppe spredningen av falske nyheter

Stor EU-undersøkelse avslører at folk flest mener de er gode på å skille mellom falske og ekte nyheter. – Men mange av dem som blir lurt vil nok også tro at de er gode til å skille mellom disse, sier Faktisk-redaktør. 

Published Updated

Falske nyheter er et stort problem i Europa, mener folk flest. Det kommer fram av en stor, europeisk undersøkelse om falske nyheter, som en del av det siste eurobarometeret fra EU-kommisjonen. 85 prosent av deltakerne mener falske nyheter er et problem i hjemlandet deres, og 83 prosent mener det er et problem for demokratiet generelt.

I Norge har Faktisk.no vært indirekte involvert i arbeidet med rapporten om falske nyheter og desinformasjon, blant annet gjennom Det internasjonale faktasjekknettverket. Rapporten er delvis et resultat av undersøkelsen. 

Til syvende og sist lander ansvaret på hver enkelt.

Kristoffer Egeberg, redaktør, Faktisk.no

– Dette er en veldig viktig rapport, som også viser at det ikke er sånn at folk har mistet helt troen på mediene. Det kan man av og til få inntrykk av, sier Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no. 

Mange finner falske nyheter 

Minst halvparten av deltakerne i undersøkelsen oppgir at de kommer over falske nyheter minst én gang i uka. Nesten to av fem kommer over falske nyheter hver dag eller nesten hver dag, og det er flere blant disse som i hovedsak bruker nettmedier enn tradisjonelle medier.

71 prosent av deltakerne føler seg sikre på at de kan identifisere falske nyheter.

– Det er bra at så mange sier seg i stand til å kjenne igjen hva som er tull og tøys. Samtidig sier det jo lite om hvem som blir lurt, fordi mange av dem vil nok også tro at de er gode til å skille mellom det som er sant og ikke. 

I Norge ble falske nyheter kåret til årets nyord i 2017, og Faktisk.no ble lansert for å faktasjekke mediene, samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. 

– Hovedproblemet med desinformasjon er at den ofte er laget bevisst for å skape usikkerhet. 

Han foretrekker å bruke uttrykket desinformasjon i stedet for falske nyheter, som han mener er et litt ullent begrep som er vanskelig å definere. 

– Mange synes i dag å bruke begrepet falske nyheter om saker man ikke liker eller er uenig i. Eller om feil eller slurv som kan oppstå i den ekte journalistikken. Selv om feil og slurv også er alvorlig, er det ikke det samme som falske nyheter. 

Medienes ansvar 

Ifølge undersøkelsen mener europeere at journalister og medieledere er ansvarlige for å stoppe falske nyheter fra å spre seg. Av tre mulige svar av flere alternativer, krysset 81 prosent av for at journalister og medieledere har et ansvar, mens 39 prosent nevnte nasjonale myndigheter. 

– Det er veldig bra, det viser at folk stoler på mediene. Vi i mediene har et veldig stort ansvar, men vi har det ikke alene. Det er også myndigheters ansvar og et samfunnsansvar, sier Egeberg, og utdyper:

Viktige funn i undersøkelsen:

 – Tradisjonelle medier er det folk oppfatter som den mest pålitelige kilden til nyheter: radio 70 prosent, TV 66 prosent og aviser 63 prosent.  

– Bare 26 prosent stoler på sosiale nettverk og meldingsapper. 

– Personer mellom 15 og 24 år stoler oftere på online nyheter enn de som er eldre, men selv yngre personer stoler mye mer på tradisjonelle medier. 

– 71 prosent føler seg sikre på at de kan identifisere falske nyheter. 37 prosent sier de kommer over falske nyheter hver dag. 

– 85 prosent mener falske nyheter et et problem i deres hjemland. 83 prosent mener det er et problem for demokratiet generelt. 

– Tilsammen 81 prosent mener mediene har hovedansvaret for å stoppe spredningen av falske nyheter, hvorav 45 prosent journalister og 36 prosent presse- og kringkastingsledelse. 

– 39 prosent mener nasjonale myndigheter bør ha hovedansvaret

– Jeg skulle ønske et av svaralternativene var «meg», fordi det er du og jeg som deler ting som absolutt ikke skulle ha vært delt. Mediene skal være eksperter på kildekritikk, hjelpe folk til å skille mellom ekte og falskt og til å være kildekritiske, men til syvende og sist lander ansvaret på hver enkelt. 

Funnene i undersøkelsen bygger på over 26.500 telefonintervju fra februar i år, med personer over 15 år, bosatt i EU-land. 

Stoler mest på radio 

Radio står ut som et medium mange regner som pålitelig. I alle de 28 EU-landene svarte minst halvparten av deltakerne i undersøkelsen at de stoler på nyhetene og informasjonen de får gjennom radio. Aller mest i Finland, hvor hele 91 prosent av deltakerne svarte at de enten fullstendig stoler på eller som regel stoler på det de hører på radio. Sverige og Danmark kom også høyt opp her, med henholdsvis 85 og 84 prosent. 

– Det var litt overraskende for meg, men det må være gledelig for dem som jobber i denne tradisjonelle mediekanalen, sier Faktisk-redaktøren. 

Faktisk får ofte henvendelser om noe som er sagt på radio, kanskje særlig fra debattprogrammer som Dagsnytt 18 og Politisk kvarter på NRK P2. Dette har nok mer med personene som deltar enn selve radioprogrammene, tror Egeberg. 

Av leste nyheter, stoler flesteparten mer på papiraviser enn de nettbaserte. I 23 av EU-landene stoler over halvparten på det de leser i papiraviser og trykte nyhetsmagasiner. Bare i 12 av landene er tallene det samme for nettbaserte nyhetsmedier. De som faktisk bruker nettmediene oppgir også at de stoler mest på disse, 68 prosent totalt i alle EU-landene. Det er først og fremst de sosiale mediene folk ikke stoler på. 

De som har høyere utdannelse oppgir i undersøkelsen at de oftere kommer over falske nyheter, og de føler seg også sikrere på at de klarer å skille falske nyheter fra sanne. Egeberg mener Faktisk.no har hatt en spennende start og skapt engasjement, særlig blant mediefolk, politikere og folk som ellers er aktive i samfunnsdebatten. Han håper de etterhvert når ut enda bredere, og at mediene generelt vil bli åpnere om metode. 

– Det handler om å avmystifisere journalistikken, så folk skjønner hva som skal til, hvorfor vi bruker lang tid på enkelte saker og hvordan vi jobber med kildekritikk. Samtidig tror jeg tilliten til norske medier er ganske høy.