Morgenrutinen:

Grethe Brandsø. Foto: Marianne Løvland

Grethe Brandsø vil heller intervjue Melania enn Donald Trump

Vinkling på du-journalistikk får det til å knirke for klubblederen i NTB.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Nå i påsken har vi justert litt på spørsmålene.

Grethe Brandsø er journalist og klubbleder i nyhetsbyrået NTB.

Her kan du lese flere Morgenrutinen. 

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Masse helt vanlig svart kaffe. Jeg har forresten alltid trodd at jeg drikker veldig mye kaffe, men jeg har for uvane å gå fra halvdrukne kaffekopper, så jeg drikker vel kanskje bare halvparten så mye som jeg tror?

– Hva har du på nattbordet?

– Hehe, der har jeg vekkerklokke, lampe og flere bøker jeg synes jeg bør lese, blant annet David van “et-eller-annet”: “Kongo – historien om Afrikas hjerte”. Og nå hadde det vært flott å kunne følge opp med at “det er en fantastisk bok”. Men det vet jeg ikke så mye om, for jeg sovner etter maks to sider hver gang jeg forsøker å lese på senga – uansett. Men begynnelsen av boka er jo interessant, jeg får kanskje flytte den ut av soverommet snart? Leser med glede bøker alle andre steder enn på sengekanten.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Ingen ordinære morgenmøter på meg: Til vanlig holder jeg til i NTB Tema-avdelinga, som leverer feature, forbruker, viten, historie også videre, og de siste årene har uansett stort sett gått med til klubbarbeid for min del. Før jobb er jeg selvfølgelig likevel alltid innom NTB, samt VG og Dagbla’ på nett og Aftenposten og Dagsavisen på papir. Den lett alderstegne vanen/uvanen med å saumfare dødsannonsene og “været” er allerede delvis overført til husets tenåringer. Det er egentlig helt sjukt, der tar jeg selvkritikk.

– I tillegg sjekker jeg selvsagt Facebook og Instagram, og hvis jeg rekker det, kikker jeg dessuten gjerne på Frifagbevegelse.no og kan varmt anbefale kollega Trine Andersens britiskpolitikk.no.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– “Betalingsvilje fører til at norske redaksjoner oppbemanner! melder NTB”.

– Rett før påske opplevde dere at NTB sa opp lokalavtalen med redaksjonsklubben. Nå forhandler dere igjen?

– Ja, vi har forhandlet tirsdag og onsdag denne uken og fortsetter neste uke. Begge parter har nytte av å komme til en løsning, så vi vil komme i havn begge parter.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Blant folk jeg møter og snakker med, i arkiver, på sosiale medier og på nettet generelt.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Fristende å svare Donald Trump, men hva med Melania i stedet? Mange tause og/eller latterliggjorte kvinner som uansett kanskje kunne ha kastet lys over både dette og hint om de fikk anledning, både opp gjennom historien og i nåtid – sikkert også Melania Trump. Eller kanskje ikke. Hele Trump-familien hadde i grunnen vært moro å få portrettere!

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– “Hvorfor?”, samt “hva mener du?” og “er det noe jeg ikke har spurt om som du tenker jeg burde ha spurt om?”.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Nysgjerrighet, utholdenhet, penn/papir og smarttelefon.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Det ser jeg hver dag, på jobb i NTB. Mine kolleger inspirerer og imponerer meg daglig, dypt inn i sjela, sånn som de ufortrødent leverer kvalitet til alle landets aviser – 24/7, selv etter tunge nedbemanningsrunder, midt i alle mulige omorganiseringer, interne flytteprosesser, innstramminger av alle slag og høyst ufortjente kutt i lønns- og arbeidsbetingelser. Når brannalarmen går på Havnelageret og alle ansatte må ut, fortsetter mine kolleger å overvåke, intervjue, rykke på jobber, skrive og sende tekst og foto – fra fortauet. Jeg blir helt rørt.

– I det siste har jeg også slukt Aftenpostens nettovergriperne-saker og VGs serie om ledelsen i Addictologi-akademiet/DNKS (Det norske kartselskap).

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Ikke så mye egentlig, men vinklingen på deler av du/deg-journalistikken kan få meg til å knirke litt. Mange saker har jo betydning av langt større rekkevidde enn hvor langt nesa di rekker eller hvor dypt det er menneskelig mulig å stirre inn i din egen navle, men det kommer ikke alltid så godt fram.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– At det finnes tid og penger til å lage skikkelig journalistikk (inkludert gode og trygge arbeidsvilkår for journalister/fotografer) og stålkontroll på presseetikken.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Både manglende inntekter, og hva inntektene skal brukes på, er utfordringer. Mediebransjen må henge med i den teknologiske utviklingen, samtidig som redaksjonene må bestå av (mange nok) journalister som driver med journalistikk. Uten journalistene har ikke bransjen så mye å tilby leseren, selv om man har utviklet plattformer for å tilby journalistikken på. En krevende balansegang.

– Dessuten konkurrerer redaktørstyrte medier som jobber etter Vær Varsom-plakaten om leserens oppmerksomhet med både falske nyheter, pussige blogger og alternative publikasjoner. Da blir det viktig “å holde sin sti ren”, bevare integriteten og avsløre både juks og fjas. Og på den måten vinne både leseren og betalingsviljen.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg er så heldig at jeg får se NTB scanpix-kollegers verk daglig, både i bildekaruseller på Langkaia og publisert i alle mulige aviser/medier. Fotovaktsjefene pleier dessuten å legge ut “dagens bilde” på intranettet, og her er det så mye gull at det blir vrient å velge. Må jeg trekke fram et bestemt, er det første som faller meg inn kollega Heiko Junges bilde av Sylvi Listhaug som står i et blomsterhav på kontoret sitt, smått spesielt regissert av henne selv. Når man kjenner historien bak, må man bare stoppe opp ved det bildet…

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Ikke så lenge. Veldig kort, faktisk. Men på hytta på fjellet er dekningen tidvis så dårlig at jeg har blitt tvunget til å være uten i dagevis. Det svir grusomt i hjernens «poke»-senter en halv dags tid, men så oppleves det herlig befriende og man tenker at “dette skal jeg jaggu prøve hjemme også”. Men jeg kan ikke skryte av å ha klart å være uten telefon spesielt lenge bare ved hjelp av selvkontroll.

– Når logger du av for kvelden?

– Ikke før jeg går og legger meg. Men da må mobilen bli igjen på kjøkkenet eller slås av. Det vil si, om ikke familiens yngre medlemmer er ute seint eller på fest eller noe. Da sover jeg som cowboyene – med ett øye åpent og klar til å trekke, dvs ta telefonen i løpet av en brøkdel av et sekund.

Powered by Labrador CMS