Det handler om bilder fra rekonstruksjonen på Utøya, bruken av bilder av Anders Behring Breivik på forsidene, navngiving av politimannen som avhører den terrorsiktede og bilder av omkomne på forsiden er problemstillinger Pressens faglige utvalg (PFU) skal vurdere torsdag.
Her finner du Journalistens dekning av mediebildet i kjølvannet av 22. juli
Behandlingen av de aktuelle sakene kan du følge på Journalisten.nos direkteoverføring torsdag.
Tre rekonstruksjonsklager
VG er klaget inn for å 14. august ha publisert bilder fra rekonstruksjonen av Utøya-massakren. Avisa er klaget inn av en overlevende og hans nærstående, en vanlig leser og en advokat på vegne av etterlatte.
Klagerne mener at VG har brutt med 14 ulike punkter i Vær varsom-plakaten, deriblant at pressen skal ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Klagerne opplever bildebruken som «særdeles støtende og spekulativ», og viser særlig til bildet hvor gjerningsmannen simulerer at han sikter.
Les også: – Uverdig av redaktørene
Provosert
En annen mener at det ikke er mulig å forsvare bildebruken på noen annen måte enn ut fra et ønske om å selge aviser.
Klageren omtaler bildebruken som «forferdelig provoserende» og argumenterer for at VG selger reportasjen på en måte som gjør at den «fremstår som et scoop».
Den siste klageren mener bildet hvor Behring Breivik tar ladegrep kan ha «forsterket traumet som fornærmede og etterlatte har vært gjennom». Klageren mener også at VG har «feilvurdert interessemotsetningene mellom hensynet til berørte og hensynet til allmenn interesse».
Les også: Utøya-overlevende klager på VG-bilder
Les også: – Det blir for mange spekulasjoner
– Fremragende journalistikk
VG avviser alle klagene og omtaler sin egen reportasje som «fremragende journalistisk håndverk». Avisa mener de har dokumentert en historisk rekonstruksjon.
I sitt tilsvar skriver VG at de forstår at bildene oppleves som vonde og sterke, men mener hensynet til de direkte berørte må veies opp mot pressens samfunnsrolle og den frie informasjonsformidlingen.
Advarer PFU
VG argumenterer blant annet for at det i Norge er en tradisjon for at medier publiserer bilder fra rekonstruksjoner. Avisa forsvarer ladegrepbildet med at det er publisert uten beskjæring. De viser til at internasjonale medier har publisert bildet gjennom hardere beskjæringer, og advarer PFU om at avisa «står overfor en uoverkommelig publisistisk utfordring» dersom utvalget kommer til at VG har brutt god presseskikk.
Avisa viser også til at de pårørende ikke er noen ensartet gruppe gjennom uttalelser fra etterlatte som aksepterer publiseringen av bildene.
NRK Dagsrevyen er også klaget inn for å ha viderebrakt VGs bilder fra rekonstruksjonen.
På forsiden
Dagbladets bruk av bilder med massemorderen på sine forsider er blitt klaget inn av en vanlig leser og av etterlatte gjennom advokat.
I alt er det klaget inn 36 forsider, av 54 mulige, og to enkeltsaker i avisen er klaget inn til PFU.
Klager Bent Luther skriver i sin klage at han tok kontakt med Dagbladet for å få avisen til å avstå fra å bruke bilder av Behring Breivik på forsiden.
– Bildepubliseringen er hensynsløs og krenkende og i strid med de presseetiske regler, skriver Luther som mener at denne publiseringen ikke bare er hensynsløs, men også trakassering av ofrene.
Ifølge klagen har den massive eksponeringen av gjerningsmannen vært tøff for de etterlatte. At omtalen har skjedd på førstesidene gjør at det har vært nær sagt umulig for dem å unngå få den med seg.
– Dette er med på å legge stein til en allerede uhåndterlig byrde, heter det i klagen.
Viktig å avkle ABB
Dagbladet på sin side avviser klagene og mener at avisens vurderinger er i tråd med god presseskikk. I sitt tilsvar skriver avisa at det vil være et presseetisk blindspor å sette en mengdebegrensning på antall bilder eller artikler avisen skal publisere.
– Skal slike bildebegrensninger også praktiseres for andre terrorister og gjerningsmenn? spør Dagbladet i sitt tilsvar.
Videre skriver avisens ledelse at det er sakens alvor og omfang som avgjør hvor mange forsider den skal få, og forklarer at gjerningsmannen ikke kan gjemmes bort.
– Gjerningsmannens navn og bilde, hans forhistorie, bakgrunn og personlige forutsetninger, står helt sentralt både i medienes dekning i av saken og i politiets etterforskning.
Navnga etterforsker
VG er også klaget inn av Oslo politidistrikt etter at avisen navnga polititjenestemannen som avhører Anders Behring Breivik under tittelen «Ansikt til ansikt med massemorderen» på avisens forside.
Les også: – VG krysset en grense
Sammen med politimester Anstein Gjengedal har politiinspektør Hanne Kristin Rohde klaget avisen inn. Klagerne reagerer ikke på omtalen av etterforskningen, men utelukkende om navngivningen av den aktuelle tjenestemannen.
Politiet forsøkte å unngå identifisering gjennom dialog med VG, men dette førte ikke fram. Derfor ber de PFU vurdere hvorvidt en offentlig tjenestemann må akseptere slik personorientert eksponering.
Ingen hemmelige anklagere
VG på sin side avviser klagen og anfører at tjenestemannen er aktoratets representant i den viktigste rettsprosessen i Norge siden krigen, og at anonymitet derfor ikke kan påberopes.
– Vi har ikke hemmelige anklagere i et demokratisk samfunn, anfører VG i sitt tilsvar.
Videre i neste runde mener VG at politiet bagatelliserer etterforskerens rolle i saken.
Forsidene dagen etter
Både Dagsavisen og Stavanger Aftenblad er klaget inn for sine førstesider dagen etter terrorattentatet.
Dagsavisen er klaget inn av enkemannen til kvinnen de avbildet på forsiden den 23. juli. Kvinnen var på dette tidspunktet død. Mannen viser til at selv om ansiktet ikke vises så er kvinnen lett gjenkjennelig fordi man kan se hvilke klær hun har på seg, frisyre og sekken hun har med seg.
– Det er åpenbart at hun er død og hun er klart gjenkjennbar for familie og venner, heter det i klagen.
Dagsavisen avviser klagen og viser på sin side til de store presseetiske utfordringene man sto overfor i en situasjon som var ekstraordinær.
Ville ikke være pågående
Avisens ledelse skriver i sitt tilsvar at de hadde fattet beslutning om at de ikke skulle være pågående overfor overlevende og pårørende, slik de mente andre medier var den 22. juli.
– Samtidig som vi ønsket å være svært bevisste på at grusomheten i denne terrordåden måtte gå fram av avisens dekning. Det er i dette helhetlige perspektivet vi må vurdere vår bildebruk på forsiden 23. juli. Vårt oppslag skulle vise det grusomme i terrorhandlingen, og det skulle vise helheten i situasjonen.
Avisen anfører samtidig at svært få personer som ville kunne gjenkjenne den omkomne.
Klagen mot Stavanger Aftenblad blir behandlet sammen med klagen mot Dagsavisen.
Ledelsen i avisen skriver at de på publiseringstidspunktet ikke var klar over at kvinnen var omkommet, og at ansiktet hennes var sladdet.
