KOMMENTAR:

VG vant seks priser under «Årets mediepriser» i Bergen, her for «Årets magasin». Men kan det bli enda flere norske mediepriser? Vi spør. Foto: Eskil Wie Furunes

Er det for mange mediepriser på én og samme dag? Nei, mener bransjen selv

Journalisten spør.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Onsdag forrige uke ble et titalls medier premiert for god journalistikk under Nordiske mediedager i Bergen. Først var det «Den store journalistprisen», så kom «Årets mediepriser» ganger evig med «NTBs språkpris» i midten.

Vi er ikke helt sikre på tallet, men det nærmer seg 30.

Vi ringer rundt for å høre om det er nødvendig med så mange priser på én og samme dag.

– Hallo, hvorfor har dere bestemt at «Den store journalistprisen» gis ut på akkurat denne dagen?

– Vi har diskutert det i mange år og har hatt prisen på mange ulike dager. De to siste årene har vi delt den ut på åpningen av Nordiske mediedager. Årsaken er at det er mange folk fra bransjen, både redaktører, journalister og utgivere. Vi er fornøyde så langt med de to årene, svarer generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk presseforbund.

– Men kan ikke den store journalistprisen bli ganske så liten når 30 andre store mediepriser gis ut på samme dag?

– Jeg skal være enig i at det er et dilemma. Det deles ut mange priser i Bergen. Det har også vært noe vi har diskutert. Vi har ikke en gang for alle bestemt oss.

– Hva er maksgrensen for antall mediepriser man kan gi på én dag?

– He-he-he, det vet jeg ingenting om. Jeg er opptatt av at den store journalistprisen skal synes. Det er en høythengende pris i norsk presse. Jeg er opptatt av den ene prisen.

– Hva tenker du om at Journalistens medarbeidere ikke fikk med seg at den skulle deles ut?

– Det er triste greier. Dere må følge med. Det kan hende vi er dårlige på kommunikasjon, men jeg trodde vi hadde orientert om dette i flere runder.

Trine Ohrberg-Rolfsrud startet «Den store prisfesten» under Nordiske mediedager. Hun jobber også som informasjons- og eventansvarlig i MBL. Foto: Eskil Wie Furunes

Færre mediepriser i år

Vi ringer så til Trine Ohrberg-Rolfsrud, juryleder for «Årets mediepriser», og spør om hun kan svare. Hun har egentlig fri når vi ringer.

– Du kan ikke ta det på e-post... Nei, vet du hva. Skyt ut!

– Er det du som bestemmer antall priser under Den store prisfesten?

– Nei. Det er juryen som bestemmer antall. MBL bestemmer antall kategorier og hvert år gjør vi en evaluering av hvilke kategorier vi ønsker å ha. Juryen bestemmer hvem som vinner og kan velge å gi ekstra heder med «Excellence».

– Men det blir ikke litt for mange priser?

– Det har blitt færre.

– Det har blitt færre!?

– Ja, de prisene vi deler ut, sammen med NTBs språkpris og «Excellence», summerte seg til 24 på onsdag. Dette gjelder hele bransjen og her kan alle være med og konkurrere. Gullruten for eksempel har 30 priser bare for TV. Vi favner bredere. Du burde spørre Gullruten om alle prisene de har.

– Men hva tenker du om at i tillegg til deres 100 priser, så kommer også «Den store journalistprisen» og «NTBs språkpris» og vil gi ut pris på samme dag?

– Det tenker jeg er kjempefint. På ett tidspunkt ga vi ut «Den store journalistprisen» som siste pris på prisfesten. Men vi fant ut at det var finere å legge den på åpningen. Jeg synes det er kjempefint å samle det på én dag.

– Dere skal ikke forsøke å komme i Guinness rekordbok for antall mediepriser på én dag?

– Jeg er sikker på at noen andre har den rekorden. Det tror jeg ikke vi skal prøve på.

Journalist Per Anders Todal i Dag og Tid fikk NTBs språkpris for 2018. Til venstre ser vi juryleder Therese Manus. Halvveis gjemt i midten er NTBs sjefredaktør Mads Yngve Storvik. Foto: Eskil Wie Furunes

NTB er storfornøyd

Vi ringer videre til NTBs sjefredaktør Mads Yngve Storvik, som plutselig troppet opp under «Den store prisfesten» – med NTBs egen språkpris.

– Er det du som bestemmer hvilken dag NTBs språkpris gis ut på?

– Eh, ja, jeg bestemmer vel det sjeldent alene. Det gjør vi i fellesskap. Og de siste årene har vi delt den ut under Nordiske mediedager.

– Så bra. Jeg har noen kritiske spørsmål om den. Hvorfor må språkprisen være på akkurat denne dagen?

– Det er bestemt før jeg begynte her, så jeg vet ikke bakteppet for hvorfor akkurat det ble valgt i sin tid. Men jeg synes det er en fin anledning. Den får mye oppmerksomhet og hele bransjen er samlet.

– Men det er jo 30 priser som gis ut i løpet av en time.

– Ja, det er det. Eller 24 priser for å være helt korrekt.

– Det er ikke for mange priser på én gang?

– Nei, det synes jeg ikke. Er det noen som har ytret kritikk mot alle prisene?

– Det er meg. Jeg som er kritisk.

– Det er du som har en agenda. Det er interessant. Jeg synes ofte det er bedre å starte den andre veien.

– Jeg bare stiller spørsmål.

– Mitt offisielle svar er at det er bedre å samle priser på én dag enn å klatte dem utover året. Nordiske mediedager skjer bare én dag i året, og det er helt ypperlig at det skjer på den dagen.

Her er Gard Michalsen (til venstre) da han mottok prisen for «Årets nisjenettsted» i 2018. Da jobbet han som redaktør i Medier24, her sammen med Erik Waatland, Eira Lie Jor og Julie Hansson Tangen. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Flere som er kritisk

Til slutt må vi ringe til motstemmen, Gard Lehne Borch Michalsen. I dag er han redaktør i E24, men tidligere var han redaktør i Medier24. Der beskrev han norske mediepriser som «kunstig verdiskaping uten verdi» og som en «parodi» for alle andre enn bransjen selv.

– Hei Gard, vi lager en sak om de 1000 medieprisene som ble delt ut på onsdag, under Nordiske mediepriser. Er du fortsatt like kritisk nå som du er en del av den etablerte pressen?

– Det er et godt spørsmål. Det er for mange priser. Men jeg tror det var litt færre priser i år enn det har vært tidligere år. De har strammet inn. Men jeg mener at de med fordel kan stramme inn ytterligere. Har du færre priser, så blir verdien større på de som deles ut.

– Da du jobbet for Medier24, så må det jo ha vært et sjokk for deg første gang du var på prisutdeling?

– Man gjorde seg noen tanker den første kvelden i Bergen. Er det virkelig et marked for så mange priser? Jeg mener fortsatt at det ikke er de redaksjonelle prisene som er de verste. Det er alle de kommersielle. Det er jo 400 kåringer for årets markedsjobb.

– Heldigvis utenfor dekningsområdet til Journalisten.

– Men de nasjonale prisene på journalistikk er bedre enn de internasjonale. Det er minst 13 kåringer for årets avisdesign.

– Det er en pris for alt der ute?

– Alle skal få. Vi fikk ingen i år, så vi tar noen neste år.

– Så du er glad når du vinner en pris?

– Ja, det er man selvfølgelig. Det er artig å vinne pris. Det er kanskje for mange priser, men det er et poeng at det er flere enn to priser. Slik at flere kan melde seg på. Hvis alle prisene skulle gått til VG, Dagens Næringsliv og NRK, så hadde det vært kjedelig. Det må være nok priser til at mange nok kan føle at de kan vinne en pris.

Så egentlig er mediebransjen – som vi har snakket om – stort sett enige om at mange mediepriser er bra.

De gir oss jo øyeblikk som dette:

Siri Pallesen og Wibeke Nord Haugland fra VG omfavner hverandre etter å ha vunnet «Årets web-TV serie». Foto: Eskil Wie Furunes
Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve deler æren for prisen «Årets digitale historie» med Tinna Gudmundsdottir, redaksjonssjef i DN Etterbørs. Foto: Eskil Wie Furunes
NRK-gjengen jubler for å ha blitt kåret til «Årets mediehus». Foto: Eskil Wie Furunes

Varsler egen prisutdeling fra Journalisten

Men kan det bli flere priser? Vi tester ut hypotesen med redaktør Roger Aarli-Grøndalen i Journalisten.

– Hei Roger, vi burde ikke ha en prisutdeling her i Journalisten?

– Om vi burde ha hvaforno?

– Prisutdeling?

– Internt?

– Ja, som vi presenterer eksternt.

– Hm, det er flere medieblader som har prisutdelinger.

– Så du er åpen for ideen?

– Mhm.

– Du vil altså ha Journalistens egne mediepriser?

– Hvorfor ikke? Synes du vi skal dele dem ut i Bergen?

– ...

Roger Aarli-Grøndalen, redaktør i Journalisten, snuser på muligheten for å ha en egen prisutdeling. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Powered by Labrador CMS