Kjersti Westeng (t.v) og kollega Vilde Holta Røssland i Nettavisen ble glade da de fikk komme tilbake til Nettavisen-redaksjonen med én meters avstand.

Hjemmekontor tappet journalisten for energi:
– Jeg sto mye på hendene, så på naboene og bladde gjennom Love Island-deltakere på Instagram

En tredel av journalister sier hjemmekontor ikke har fungert for dem.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg ble veldig raskt demotivert, uinspirert, lite effektiv og lite kreativ, sier Nettavisen-journalisten Kjersti Westeng om arbeidshverdagen fra hjemmekontor.

Hun forteller at hun er veldig ekstrovert. Hun får energi av å være med andre mennesker og tappes av energi når hun er alene.

Nylig la Norsk Journalistlag (NJ) fram resultatene fra deres undersøkelse om korona, hjemmekontor og helse, som de sendte ut til sine medlemmer i juni.

Der kommer det fram at en tredel sier at hjemmekontor ikke har fungert for dem.

Kjedelig å dusje

For Westeng har hovedproblemet vært at hun rett og slett ikke fikk møte andre mennesker på jobb.

Hun prøver å forklare hvordan det er for en såpass ekstrovert person å være alene: Det er kjedelig å dusje, fordi da er hun alene, og når hun møter folk etter å ha vært alene en hel dag, beskriver hun det som å bli lada opp.

– Jeg skulle øve meg på å være alene en gang. Jeg var alene hele lørdagen før jeg skulle på fest på kvelden. Da klokka nærma seg seks, tenkte jeg at det er ikke noe vits i å gå. Jeg hadde ingen energi.

Hun hadde sagt at hun skulle komme, så hun møtte opp likevel.

– Det sekundet jeg kom inn døra og hørte folk, var det som om en iPhone-lader ble plugga i meg. Jeg tenkte: dette er livet, vi er så heldige som er her.

Fakta: korona-undersøkelse

  • Gjennomført av Norsk Journalistlag.
  • Sendt ut i midten av juni, så svarene er basert på NJ-medlemmenes opplevelser fra midten av mars til midten av juni.
  • 2616 har svart, 44 prosent av NJ-medlemmene.
Omtrent halvparten av alle journalister har jobba mer effektivt på hjemmekontor. For Kjersti tappet tilværelsen henne for all energi.

15 prosent ble utslitt

Det er ikke bare Westeng som har behov for å møte mennesker for å ha det bra på jobb. 57 prosent svarer at de enig eller helt enig i påstanden om at mangelen på ansikt-til-ansikt-kontakt med kollegaer reduserer gleden over å jobbe.

Her er noen nøkkeltall fra undersøkelsen:

  • 42 prosent mener det blir vanskeligere å gjøre en god jobb uten ansikt-til-ansikt-kontakt
  • 15 prosent sier de i stor eller svært stor grad har følt seg utslitt som følge av koronasituasjonen.
  • 10 prosent har i stor eller svært stor grad følt seg isolert eller ensom.
  • Fem prosent har følt seg deprimert i stor eller svært stor grad.
  • Halvparten sier at hjemmekontor har vært mer effektivt, mens en femtedel sier det har vært mindre effektivt.
  • En femtedel har jobba færre timer enn vanlig, mens 45 prosent har jobba flere.

Gikk gradvis nedover etter morgenmøtet

I Nettavisen jobber Westeng i magasin- og featureredaksjonen, og skriver mest om sex, samliv, psykologi, relasjoner og lignende. Hun sier at omtrent 80 prosent av sakene hun skriver er inspirert av å møte og prate med andre.

– Jeg er rasjonell nok til at jeg klarte å se situasjonen min i perspektiv. Denne situasjonen handla jo ikke om meg, det var jo andre som hadde det verre, dem i risikogruppa for eksempel.

Skjermdump fra morgenmøte i Nettavisen-redaksjonen.

Hun forteller at hun ikke ble deprimert, men bare mistet all energi.

– Dagen begynte med morgenmøte på Google Hangout, etter dét gikk det gradvis nedover.

– Jeg tenkte kanskje at jeg var syk, kanskje hadde korona. Men når jeg kom ut og så andre folk, var det som å være på lading, fortsetter hun.

Det førte til at hun gjerne dro til postkontoret eller butikken i lunsjen og var der litt lenger enn hun trengte, bare for å være ute blant folk.

Sto mye på hendene

Egentlig er hun veldig glad i jobben sin, forteller Nettavisen-journalisten, men i denne perioden kom hun ofte ikke i gang med å faktisk jobbe før rundt klokka to på ettermiddagen. Da nærmet det seg jo deadline og hun «måtte» jobbe.

– Jeg sto mye på hendene, så på naboene ut vinduet og bladde gjennom Love Island-deltakere på Instagram, sier hun om arbeidsdagen.

I april skreiv hun en humoristisk, men realistisk kommentar i egen avis der hun beskriver hverdagen sin som en ekstrovert person med hjemmekontor.

Kommentaren starter med å fraråde Nettavisen-sjefene om å lese videre:

«I frykt for å miste jobben, vil jeg innledningsvis be mine sjefer om å avslutte lesingen her. Takk for at dere klikket dere inn, det tjener vi tross alt penger på, men det er ikke alt dere trenger å lese i egen avis.»

Kjersti Westeng sleit med motivasjonen på hjemmekontoret. Det tok ofte flere timer før hun kom i gang med arbeidsdagen.

75 prosent kan snakke med leder

I NJs undersøkelsene ble medlemmene spurt om de hadde hatt god kontakt med leder og kollegaer i arbeidshverdagen, og om de har en leder og kollegaer som de kan snakke med hvis noe var vanskelig som følge av koronakrisa.

  • 69 prosent sier at de har hatt god eller svært god kontakt med sin nærmeste leder i det løpende arbeidet.
  • 49 prosent sier det samme om kontakten med sine kollegaer
  • 75 prosent sier de i stor eller svært stor grad kan snakke med sin leder hvis noe er vanskelig som følge av koronakrisa.
  • 73 prosent sier de i stor eller svært stor grad kan snakke med sine kollegaer om problemer knyttet til koronakrisa
  • Fire prosent - som utgjør 83 personer - sier at de ikke kan snakke med tillitsvalgt eller verneombud om slike problemer.

Fikk fleksibel deadline

Nettavisen-journalisten sier at det er en kjent sak i redaksjonen at hun er glad i mennesker, og at flere sendte henne melding der de spurt hvordan det gikk, fordi de skjønte at dette kom til å være vanskelig for henne.

Hun roser lederen sin og redaksjonen på fem for humoren og rausheten dem i mellom.

Da man fikk lov til å ha én klemmevenn, valgte Kjersti Westeng god venn og kollega Maria Schiller Tønnesen.

I Nettavisen fikk journalistene mulighet til å ta en lengre pause midt på dagen for å få litt avveksling, og da heller levere sakene senere på kvelden.

– Lederen min arrangerte en tur i en park på Fornebu for redaksjonen. Da hadde vi ikke sett hverandre på fire uker. Jeg og den ene kollegaen min begynte nesten å gråte da vi så hverandre.

Westeng bodde i denne perioden sammen med ei venninne som ikke hadde hjemmekontor. Selskapet med henne på kveldstid var veldig viktig fordi hun da fikk «litt livsglede etter jobb».

– Heldigvis skal vi ses i morgen

I dag bor Westeng alene, men det går greit fordi hun har forlatt hjemmekontoret. Hver dag går hun på jobb i lokalene til Nettavisen i Akersgata i Oslo.

De har en ordning der man kan huke av for hvilke dager man vil være på kontoret, der noen holder oversikt over at det ikke blir for mange. Westeng tror hun er den eneste som har skrevet seg opp på å være på kontoret hver dag fram til jul.

Hun sier det ikke har vært et problem at hun er der hver dag, fordi noen liker jo å jobbe på hjemmekontor, mens andre har familiemedlemmer i risikogruppa eller har lang reisevei.

– Hver dag når jeg er på kontoret tenker jeg at det er så fint å være her. Når noen sier «ses i morgen», tenker jeg at det er så fint. Heldigvis skal vi ses i morgen.

Powered by Labrador CMS