Nytt stunt:
– Så vidt vi vet første norske magasinforside med lentikulært trykk

Politiforum utfordrer papirformatet igjen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Politiforum har gjort det til noe av en tradisjon å tenke nytt om papirets muligheter.

Til forsiden av nyeste utgave, som sendes ut i disse dager, mener redaktør Erik Inderhaug at de har begått norsk pressehistorie:

– Dette er så vidt vi kjenner til den aller første gangen et lentikulært trykk har blitt brukt på forsiden av noe norsk magasin, skriver Inderhaug til Journalisten.

Såkalt lentikulært trykk gir muligheten til en klassisk bildeeffekt mange kanskje husker fra barndommen, på ulike typer trykksaker og samlekort: At motivet forandrer seg ut fra vinkelen bildet beskues i.

Vold mot politiansatte

Inderhaug forteller at forsiden tar utgangspunkt i to bilder av politioverbetjent Terje Pedersen i Svolvær, som for halvannet år siden ble angrepet og slått bevisstløs fordi han er politi.

Det ene bildet viser Pedersen på sykehuset umiddelbart etter overfallet. Det andre viser ham åtte måneder senere, når de utvendige sårene har grodd.

– I likhet med våre tidligere forsidestunt er ikke dette noen tilfeldig forside. Pedersen er vår case til hovedsaken i bladet, som handler om en eskalerende utvikling i vold mot politiansatte – en svært viktig sak for våre lesere, skriver Inderhaug.

Politiforums nyeste forside gjør bruk av en klassisk bildeeffekt.

Idé etter deadline

Først var planen å trykke magasinet med dobbel forside, med de to bildene av Pedersen etter hverandre, forteller redaktøren:

– I etterkant av deadline dukket ideen opp om å bruke teknikken vi husket fra gamle postkort på forsiden istedenfor. Designer Øyvind Kristiansen kontaktet trykkeriet vårt for å sjekke det ut, og vi fant etter hvert ut at teknikken heter «lentikulært trykk». Uttrykket «lentikulært» ble dermed årets nyord i Politiforum i fjor, skriver Inderhaug.

Erik Inderhaug, redaktør Politiforum.

Men innsatsen var ikke over med dét:

– Vi fant også ut at det finnes ett trykkeri i Europa som mestrer denne teknikken, nemlig trykkeriet Rotalito SPA i Milano. Hele magasinet ble derfor trykket i Italia og sendt til Norge for videre distribusjon, skriver redaktøren.

Pusher papirgrensene

Tidligere har redaksjonen blant annet eksperimentert med å trykke magasinet med form som en gammeldags personalmappe, i et nummer der hovedsaken omhandlet utlevering av personalopplysninger.

I fjor hadde magasinet en utgave med skrapelodd-forside, der enkelte ord kunne skrapes fram fra en sladd. Da handlet hovedsaken om varsling og gjengjeldelse.

Journalisten har også tidligere omtalt at Politiforum ga ut et helt papirmagasin med kun kvinnelige kilder.

Inderhaug understreker at tanken bak er større enn bare å ha det moro med kreative grep.

– Disse forsidene brukes som bevisste grep for å skape oppmerksomhet om saker av stor viktighet for leserne våre. Slik er det dermed samtidig også et alvor bak de ville ideene våre, skriver han.

«Skrapelodd» på forsiden.

Idé fra magisk beltespenne

Det er kreativ leder Øyvind Kristiansen i Mediamania som sammen med designer Benjamin Gjerde har designet den lentikulære forsiden.

Grunnlaget for ideen lå i barndommen, forteller Kristiansen:

– Jeg hadde en beltespenne da jeg var seks år - og den var magisk, fordi rodeorytteren og hesten beveget seg når jeg vippet på den. For et år siden kom jeg på den lentikulære beltespenna - og så sa det pling: Hva hvis vi kan bruke denne teknikken mye større - i et magasin?

– Jeg fortalte dette til redaktør Erik Inderhaug, og som vanlig så han muligheter og ikke begrensninger. Et halvt år senere ringte han og sa: Vi har saken som passer til bevegelig forside, skriver Kristiansen til Journalisten.

Det italienske trykkeriet de fant fram til, hadde aldri gjort lentikulært trykk for magasiner før, men det var «full italiensk tenning», forteller Kristiansen.

– Jeg har hatt mange rare møter opp gjennom årene, men ingen som Skype-møtene med italienerne. Her var det eksperter, tolker, sjefer og munnbind. Det gikk i italiensk, norsk, engelsk og masse kroppsspråk. I løpet av noen uker hadde vi flere timeslange møter og fikk tre ganger sendt prøvetrykk opp til Norge. Og resultatet ble bravissimo!

Powered by Labrador CMS