Slik jobber NRKs klimaredaksjon:
– Krisen begynner å bli mer konkret i folks liv

– Jeg har lest om natur og ville dyr opp gjennom hele oppveksten og ofte tenkt at jeg egentlig burde blitt biolog. Jeg ville være som David Attenborough for å kunne vise alt det spennende av natur som finnes ute i verden, sier klimajournalist Iselin Fjeld til Journalisten.

Men Fjeld ble ikke biolog. Etter en bachelor i sosialantropologi og journalistikk jobbet hun i flere år i radio og TV.

Likevel følte hun at hun hadde mindre interesse for krim og politikk enn sine journalistkollegaer. Hun vurderte flere ganger om dette var riktig karriere for henne, før hun til slutt ble en av journalistene i NRKs klimaredaksjon.

– Nå har jeg endelig funnet hylla mi. Jeg kjempet i mange år for at klima skulle bli en prioritert sak i mediebildet. Så for meg er klimaredaksjonen en stor seier, sier hun når Journalisten besøker redaksjonen på NRK Marienlyst i Oslo.

Unge engasjerer seg

Fjeld kommer ut av klipperommet. Hun har laget en videoreportasje for Dagsrevyen der hun har intervjuet førstegangsvelgere og unge som engasjerer seg i klimapolitikk.

Selv om MDG kom under sperregrensen, er det tydelig at klima har hatt en stor plass under årets valgkamp, særlig etter at FN-klimapanelets rapport kom ut i sommer, mener Fjeld.

Hun mener klimapolitikken som blir fremlagt i EUs programmer ville blitt sett på som science fiction for bare noen år tilbake.

– Men det er realiteten nå, og Norge begynner å ta det innover seg. Vi skal gjennom et grønt skifte uansett, sier hun.

– Jeg er bekymret

– Føler du et ansvar for å formidle alvoret bak klimakrisen og få til endringer i samfunnet?

– Ja, jeg føler i høyeste grad et ansvar. På den ene siden frykter jeg trøttheten mange føler for krisen, og for at mange tror håpet for en bedre fremtid er ute.

– På den andre siden er det utrolig viktig å formidle hvor mye utvikling av teknologi og klimapolitikk som finnes der ute og som er egnet til å gi oss håp, svarer hun.

Hun forteller videre at hun noen ganger kan bli påvirket av å lese om omfanget av klimakrisen.

– Jeg er bekymret, men er også håpefull. Jeg kan ha perioder med litt apokalypseangst, men man må bli vant til tanken, og jeg lener meg på at man kan finne løsninger og at vi kan tilpasse oss, svarer Fjeld.

Hevet klimakompetansen

NRK fikk egen klimaredaksjon i januar 2020, bare få uker før samfunnet stengte ned under koronapandemien.

Da ble den nylig grunnlagte redaksjonen sendt på hjemmekontor. Mediebildet ble i stor grad påvirket av unntakstilstanden og interessen for andre stoffområder ble svekket, forteller redaksjonen.

– Det er synd hvis man lar en umiddelbar krise skygge for en annen fremtidig krise. Vi så dermed et behov for å heve journalistikken vår på klimafeltet, til tross for pandemien, sier Hans Cosson-Eide, klimakoordinator i NRK.

Klimaredaksjonen i NRK Nyheter består av åtte journalister, i tillegg til Cosson-Eide. Alle ble hentet fra nyhetsdivisjonen i NRK og jobber turnus, slik at de kan dekke klimatematikken døgnet rundt og på tvers av plattformene, kanalene og redaksjonene i NRK.

I tillegg har klimaredaksjonen en dybdegruppe i Bergen.

– Vi har en helt annen kompetanse på klimafeltet i redaksjonen i dag enn vi hadde for to år siden. Journalistene her har vært veldig dedikert, sier klimakoordinatoren.

Han forklarer at klima er et stort og komplisert saksfelt som omfatter flere ulike stoffområder. Derfor er kravet til faktagrunnlaget og presisjon svært høyt.

– Vi er en redaksjon som jobber spisset, hever kompetansen og spiller på lag med andre i NRK som vil dekke klima, tilføyer han.

Klimavalgkamp

– Merker dere at klimainteressen har økt etter publisering av IPCC-rapporten?

– Det har aldri vært så stor interesse for klimasaken som det har vært under valgkampen i år, svarer han.

Cosson-Eide mener det skyldes blant annet ekstremværet vi har sett i Europa i sommer, etterfulgt av rapporten som slår fast enda tydeligere enn før at ekstremværet kan knyttes til menneskeskapte klimaendringer.

– Klimakrisen begynner å bli mer konkret i folks liv. Dette fører til at folk ikke bare er opptatt av klimaendringer som fenomen, men også av hvordan hverdagen blir når vi skal møte utfordringene knyttet til den, sier Cosson-Eide.

LES OGSÅ:

Slik blir du en dyktig klimajournalist