Terrordømte Anders Behring Breivik (i forgrunnen) forklarte seg i retten, for sorenskriver Dag Bjørvik.

Dagbladet sendte 96,7 prosent av Breiviks frie forklaring

Kuttet lyden i under to minutter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Medienes redaksjonelle valg rundt terrordømte Anders Behring Breiviks prøveløslatelsessak har blitt grundig diskutert denne uka. Dagbladet har stått i sentrum for mye av diskusjonen, blant annet siden avisa valgte å vise langt mer fra Breiviks forklaring enn andre medier.

Mens så godt som ingen andre norske medier viste et eneste direktebilde fra terroristens frie forklaring, ble det gjort andre vurderinger hos Dagbladet tirsdag 18. januar.

Avisas nyhetsredaktør Frode Hansen har tidligere uttalt at åpenhet og kontekst var to viktige stikkord, og understreket viktigheten av best mulig innsyn for allmennheten.

– Vi visste at vår beslutning om å sende deler av terroristens forklaring ville bli krevende, sa Hansen til Journalisten.

En gjennomgang Journalisten har gjort av tirsdagens nettsending viser at avisa sendte store deler: 96,7 prosent av Breiviks frie forklaring ble vist på Dagbladet.no.

59 minutter enetale

Journalisten har konsentrert seg om den såkalte frie forklaringen, siden terroristen der fikk argumentere i egen regi. I de senere delene av forklaringen svarte Breivik på spørsmål fra advokatene.

Breiviks enetale, etter noen innledende praktikaliteter, varer nesten på sekundet i 59 minutter - ett minutt unna én time.

Kritikere av at Dagbladet sendte så mye fra den frie forklaringen, har pekt på at Breivik fikk komme til orde med sin høyreekstreme ideologi. Og store deler av den frie forklaringen handler om ideologi:

Breivik snakker om sin oppfatning om «hvitt folkemord» og kulturkrig, om at høyreradikale krefter i verden har vært med på å redde 25 millioner menneskeliv siden 2011, og om hvordan han selv kan være en viktig brikke for den norske stat. For å nevne noe.

Og budskapet slapp i all hovedsak gjennom hos Dagbladet: Kun to ganger, i perioder på henholdsvis 47 og 69 sekunder, skrudde avisa av lyden fra rettssalen under den 59 minutter lange frie forklaringen. Disse 116 sekundene utgjør 3,3 prosent av den frie forklaringens varighet.

Dagbladet ønsker ikke å kommentere innholdet i de dempede delene overfor Journalisten.

Nyhetsredaktør Hansen har tidligere sagt til Medier24 at de blurret bilder og mutet lyd ved to punkter: aktiv oppfordring til straffbare handlinger og konkrete detaljer om pårørende og ofre.

Selve sendingen fra forklaringen preges store deler av tiden av tekstplakat i bunnen av bildet med henvisning til en artikkel man kunne lese på Dagbladets nettsider, med tittel: «– Dette virker absurd, sier terrorforsker».

Alene blant mediene

Dagbladet var ganske så alene om den brede åpenheten for Breiviks frie forklaring.

Journalisten har tidligere omtalt at TV 2, som var eneste andre norske medium som planla å sende direkte med innlagt forsinkelse fra forklaringen, la vekk den frie forklaringen etter få sekunder.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække forklarte kuttingen med at terroristen brukte forklaringen sin til propaganda.

– Da blir det meningsløst og gir oss mindre mulighet til å sette det i kontekst, sa Solbrække til Journalisten.

Oppdatering: Også SOL.no videreformidlet deler av Breiviks forklaring, via direktelenke til Dagbladet-sendingen på nettfronten.

– Jeg valgte å ta den vekk fra fronten etter et kvarters tid, fordi innholdet i ABBs forklaring i høy grad var nynazistisk babbel og de som måtte følge dette for lengst hadde fått et inntrykk av hva slags person ABB er i 2022, skriver Sol-redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen til Journalisten.

– Var forberedt på alt

Mads A. Andersen er direktør for tv i Aller Media og har redaktøransvar for DBTV.

Han svarer på kommentarforespørsel om andelen avisa publiserte:

– Jeg har ingen formening om det er mye eller lite. Vi var forberedt på alt fra å ikke sende noe, til å sende alt. Det vi valgte å ikke kringkaste fra Breiviks forklaring anser vi som upublisert journalistisk materiale og er følgelig noe vi ikke ønsker å kommentere. Vi anså ikke det som relevant for saken, der og da, skriver Andersen i en sms til Journalisten.

Resten mener redaksjonen gir et tydelig bilde av at Breivik ikke angrer på det han har gjort, ikke ber genuint om tilgivelse og heller ikke tar reell avstand fra vold og terror, skriver Andersen, og legger til:

– Fulgte man for eksempel NRKs digitale dekning kunne man nesten få inntrykk av det motsatte. Det mener jeg er uheldig og på grensen til uetisk med tanke på hva som faktisk kom frem i retten. Vi er fornøyde med at vi ikke skapte et sånt bilde med bruddstykker og enkeltutdrag fra en særs forskrudd og usammenhengende forklaring fra en personlighetsforstyrret stakkar.

– Snur på hodet

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk:

Kalbakk reagerer på uttalelsene fra Allers Mads A. Andersen om NRKs digitale dekning.

– Dagbladet må gjerne forsvare sitt valg om å videreformidle Breiviks forklaring nærmest i sin helhet. Men å samtidig hevde at vi som valgte å ikke gjøre det opptrer på grensen til uetisk, er å snu den presseetiske problemstillingen her fullstendig på hodet, sier Kalbakk.

En hovedgrunn til at NRK valgte å ikke sende fra forklaringen var det de så som klar risiko for at terroristen skulle bruke taletiden til å fremme sitt høyreekstreme budskap, sier Kalbakk.

– Og jeg er ikke mindre sikker på at det var riktig avgjørelse etter å ha sett forklaringen, som nærmest utelukkende handler om ideologi, påstått tilknytning til nazistiske grupperinger og planer for framtiden.

– Ingen som har lest NRKs referater eller artikler kan ha unngått å få med seg at Breivik politisk og ideologisk mener det samme som før, at han ikke angrer og at han faktisk mener han ikke hadde ansvaret for 22. juli selv, fortsetter etikkredaktøren.

Overfor Journalisten har Andersen vist til ulike frontvinklinger hos Dagbladet.no og NRK.no: Dagbladet hadde flere karakteriserende vinklinger av typen «– Mislykket tøv», «– Virker absurd» og «– Han er langt borte», mens Andersen i kontrast viser til NRK-vinklinger som «Sier han var hjernevasket for ti år siden» og «Hevder han i dag tar sterk avstand fra vold og terror».

– Med skjermdumper fra gitte tidspunkter i løpet av en dag kan man få fram en sånn forskjell. Men vinklinger med utsagn som setter Breiviks framtoning og forklaring i kontekst, det har NRK også hatt i rikt monn i dagene saken varte, selv om de kanskje kom på et litt senere tidspunkt tirsdag, svarer Kalbakk.

Får støtte

I tillegg til kritikk har flere stemmer støttet at publikum fikk anledning til å overvære Breiviks forklaring.

Terrorforsker Lars Gule sa til Klassekampen at det er en styrke for rettsstaten at allmennheten kan følge med på hva som foregår i en rettssal, og at en rettssal ikke er en plattform som gir terroristens tanker og holdninger legitimitet.

Breiviks tidligere forsvarer Geir Lippestad advarte overfor Vårt Land mot å «sensurere eller sladde ut» terroristens verdensbilde og argumenter:

– Ved å være redd for at hans synspunkter kommer ut, gjør man ham mye viktigere enn han egentlig er. De aller, aller fleste i høyreekstreme miljøer mener hans verdensbilde og argumenter er usammenhengende og urealistisk. Jeg tenker at da skal man ikke være så redd for å vise det. Da viser vi hvem Breivik egentlig er, sa Lippestad til avisa.

Til opplysning: Nils Martin Silvola var ansatt i Dagbladet i perioden 2014-2016.

Powered by Labrador CMS