Et lite fyrstedømme hindrer norsk innsyn: Skandaløst, sier NJ

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Når lover blir vedtatt i EU og skal tilpasses av EFTA-landene som regulerer EØS-avtalen, får ikke den norske allmenheten nok informasjon. 

Det mener Norsk Journalistlag (NJ), og får støtte av Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Han mener EU er mer åpne enn EFTA, og at det har én årsak: Liechtenstein.

– Skandaløs

Journalisters muligheter for å ettergå norske prosesser i Brussel er dårlige, ifølge NJ. I forbindelse med Eldring-utvalgets rapport som nylig ble sendt på høring, uttaler NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud at hemmelighold er et stort problem for journalister – og at EUs prosesser er mer åpne enn våre egne prosesser i EFTA.

– Innsynsmangelen i EFTA er nærmest skandaløs, og denne kulturen av skjulte prosesser gjør at journalister må bruke personlige kontakter for å få nødvendig informasjon, sier Nyrud til Journalisten.

EØS-samarbeidet har mye å si for politikk, økonomi og lovgivning i Norge, men offentligheten har for lite innsyn, sier hun. * Som Norges største utenriksstasjon bør EU-delegasjonen alltid regnes som et selvstendig organ, mener NJ. 

Nå regnes nemlig den som en del av Utenriksdepartementet, og kan dermed unnta organinterne dokumenter fra innsyn.

– Blant annet får ikke norske medier vite hvilke posisjoner Norge inntar i forhandlinger med EU.

NJ har levert en skriftlig høringsuttalelse i forbindelse med Eldring-rapporten. 

– Umulig for vanlige folk

Næringslivet, LO og NHO klarer nærmest på bakrommet å få ut informasjon fra EFTA, sier Alf Ole Ask til Journalisten. Men uten journalistikk på området, får man aldri noen debatt om EØS-tilpasningene, mener han.

Full stans da NRK-journalisten ville granske prosessen rundt ny NRK-styreleder

– For eksempel blir det ikke debatt om EUs tredje fornybardirektiv. Der finnes det en lang rekke krav til konsesjonsprosessen rundt blant annet å bygge ut vindkraft på land og fornybar energi.

Olje- og energidepartementet nøyde seg kun med å legge ut en lenke uten forklaring etter den prosessen, hevder Ask.

– Da er det umulig for vanlige folk å få det med seg. Også for flere selskaper, som har protestert i mange år.

Dermed blir lover og direktiver forhandlet frem og innført av EFTA-landene, uten offentlig debatt, ifølge Ask. Det ville man aldri ha akseptert i andre situasjoner der lover blir endret, sier han.

– Må spørre om lov

– EFTA-siden kunne gjort mye mer for å åpne om EØS uten å spørre EU. Det er én grunn til at det ikke skjer, og det er Liechtenstein.

Det lille fyrstedømmet på størrelse med Porsgrunn kommune, og som har om lag 40.000 innbyggere, har nemlig vetomakt i EFTA. I praksis betyr det at at når en journalist ber om innsyn i dokumenter, er Norge nødt til å spørre Lichtenstein om lov. 

Men de sier nei, forteller Ask.

– Man klarer ikke å få til åpenheten EU har når fyrsten har vetomakt. EU er mer åpne om lovgivningen enn EFTA-siden. Alle vedtak må være enstemmige, så Lichtenstein bremser det.

På et selvpålagt spørsmål om Eldring-utvalget vil kunne bøte på innsynsproblematikken svarer Ask et rungende «nei!».

– Det har vært samme problemstilling oppe siden 2012. Det skjer ingenting.

*  Rettelse: I en tidligere versjon av saken stod det skrevet at Norge har en EFTA-delegasjon. Det stemmer ikke.  Det finnes ingen EFTA- delegasjon. Det finnes en norsk EU-delegasjon underlagt UD

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Det nye eierregisteret blir bare halvveis åpent for journalister