Amedia-sjef Anders Opdahl foran det man antar var Kalmarunionens flagg - kongeriket som fra slutten av 1300-tallet besto av Norge, Sverige og Danmark.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Avtalen ingen «såg komma»

Amedias oppkjøp i Danmark overrasket mange. Men vel så overraskende var den svenske avtalen som ble kjent dagen etter.

  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Det er ikke sikkert at det kommer til å skje på akkurat den måten. 

Om det ikke er en ordrett gjengivelse, var det omtrent dette som var budskapet da jeg snakket med Amedias konsernsjef Anders Opdahl på telefon for cirka to uker siden.

Jeg var i ferd med å sluttføre en spalte hvor jeg synset om hvem som eventuelt kom til å kjøpe Berlingske Media, som på det tidspunktet «kanskje» var til salgs. Før publisering presenterte jeg ulike scenarier jeg hadde beskrevet i min tekst – hva jeg trodde ville skje – for Opdahl. Målet var å forsøke å få ham til å kommentere. Et scenario jeg presenterte, var at Bonnier News, som jeg mente var den mest aktuelle kjøperen, kanskje ville kjøpe danskene i en form for konsortium med Amedia. Noe jeg baserte på at de allerede samarbeider i Sverige.

Det var i løpet av denne samtalen at Opdahl svarte at det ikke var sikkert at ting kom til å skje på akkurat den måten. Utover det hadde han ingen kommentarer.

Traff litt

Veldig forenklet kan vi vel si at jeg bommet, i likhet med de fleste andre. Men jeg fikk gode tilbakemeldinger på teksten jeg publiserte, også fra ulike miljøer i Danmark. Dette var vel å merke før fasiten ble kjent tirsdag

Til mitt forsvar kan jeg legge til at jeg nevnte Amedia som en mulig kjøper alene. Hadde jeg stoppet der, hadde jeg kanskje kommet ut av det med mer ære i behold. Hvis jeg ikke hadde lagt til at det var mindre trolig. 

Mitt andre poeng i spalten handlet om behovet for – eller i hvert fall ønsket om – konsolideringer i det nordiske mediemarkedet. På den fronten kom det store nyheter også dagen etter oppkjøpet av Berlingske. Nyheter som involverte Amedia. Og noe som på sikt kanskje betyr vel så mye for utviklingen i det nordiske mediemarkedet som det danske eierskiftet. 

Om du ikke fikk det med deg, er det ikke så rart, for det var ikke åpenbart at dette var en stor nyhet ved første øyekast: 

Svenske Bonnier News Local, hvor Amedia eier 20 prosent, har inngått en intensjonsavtale om partnerskap og krysseierskap med NWT Group. Blir intensjonen til en endelig avtale og godkjent av svenske myndigheter, vil NWT Media få et eierskap på 15 prosent i Bonnier News Local, mot at Bonnier News Local får 30 prosent i NWT Media og NWT Distribution.

NWT Media er heleid av NWT Group. 

Alle kjøper hverandre

Som den svenske mediekommentatoren og Dagens Media-spaltisten Anders Malmsten skriver i sitt nyhetsbrev Malmsten om Medier: «Alla köper alla». 

Fakta

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Et morsomt poeng, men han peker på noe som kanskje er mer interessant: NWT er nest største eier i Polaris Media.

Ved årsskiftet eide svenskene cirka 27,8 prosent av det norske konsernet. Bare Schibsted er større. Sistnevnte kjøpte seg opp i sommer og eier nå drøyt 33 prosent. 

Og som Malmsten påpeker videre:

«I 2019 kjøpte Polaris sammen med NWT og Västerbottens-Kuriren (VK) Stampen, Vest-Sveriges store mediekonsern, foran Bonnier. Mange i mediebransjen har i ettertid sett Stampen, NWT og VK som nærmest en del av Schibsted.

Men i stedet for å øke samarbeidet med Stampen og Polaris, velger NWT nå å samarbeide med Bonnier i stedet.» 

Nå bør det kanskje legges til at på denne siden av riksgrensa blir nok ikke koblingen mellom Polaris og Schibsted tillagt helt den samme tyngden, i hvert fall ikke av alle, men det er likevel en utvikling og et skifte som kom overraskende på mange. Et utvalg svenske medieledere oppsummerer det på denne måten i Dagens Media: – Såg det inte komma

Partnerbytte

Og hva skjer nå fremover? 

Eller som Malmsten spør: 

«Blir Bonnier nå partner til Schibsted? Er Västerbottens-Kuriren partner med både Schibsted og Bonnier? Kommer Amedia til å skape et samarbeid mellom Sydsvenskan og Berlingske på den andre siden av Øresund?» 

Jeg vil i hvert fall tro at man i både Polaris og Schibsted etter disse omveltningene tenker: Hva betyr dette for oss? 

Med denne avtalen vil mulighetene for Polaris til å vokse i Sverige tilsynelatende bli blokkert, eller i hvert fall bli kraftig hemmet. Noe som også må ses i sammenheng med at det etter hvert er begrenset hva Polaris kan gjøre på det norske lokalavismarkedet. Det er ikke mange mulige oppkjøp igjen. 

Forholder vi oss til aviser, selv om det blir stadig mer uklart hva som egentlig er en avis slik medieverdenen utvikler seg, er det nå også mer uklart hvordan Schibsted ser for seg å utvide butikken. Til Medier24 sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes at Schibsted aldri vurderte å kjøpe Berlingske og at Danmark ikke er på deres agenda.

Betyr det at Schibsted har konkludert med at de eier «nok» aviser, og heller er på utkikk etter andre medier? Konsernet har vist at de ønsker å satse på lyd og levende bilder. Er det her fremtidige investeringer vil komme?

Svenske TV4 er trolig til salgs, og flere har spådd at Schibsted kan være en mulig kjøper. 

Burde beholdt TV 2?

For en del år siden ble jeg sittende ved siden av en Schibsted-topp i lunsjen på en mediekonferanse. Han var den gang åpen om at salget av eierandelen i TV 2 kanskje ikke var det lureste konsernet hadde gjort. Selv om det var en veldig annen situasjon, og Schibsted den gang følte seg presset ut av Egmont og A-pressen. 

TV 4 kan bli et fint plaster på såret. Kanskje. For det er nok av utfordringer som venter ny eier. Telia kjøpte mediehuset av Bonnier i 2019 for ti milliarder svenske kroner. Tidligere i år skrev svenske medier at prisen nå sannsynligvis er en god del under fem. 

Likevel, i lyset fra en TV-skjerm var kanskje ikke Schibsteds plutselige – og i ettertid mislykkede – investering i Viaplay en fullt så merkelig handling.

Hestebytte

Men tilbake til denne ukes hendelser: 

Hva er det så som fikk svenske NWT til å satse på en annen hest? 

Kanskje bommer jeg like mye her som da jeg spådde hvem som skulle overta Berlingske, men jeg tror likevel at det kan være to faktorer som har betydd mye:

  • Teknologi: Ved å inngå et samarbeid med Bonnier News Local, får NWT tilgang til Bonniers teknologiplattform og videre utvikling. Polaris har satset vesentlig mindre på teknologi enn Bonnier og Amedia, og bruker i stor grad Schibsted-løsninger.
  • +Allt: Bonnier har kopiert Amedias norske +Alt-løsning, som utover en ekstra «l» i navnet bygger på samme prinsipp som den norske varianten. I Sverige får man i tillegg til en rekke lokalaviser også riksavisene Expressen og Dagens Nyheter. Dog er det en del hull i det svenske dekningskartet. En avtale med NWT vil fylle noen av dem. 

Trussel fra Trøndelag

Hvordan skal Polaris og største eier Schibsted møte dette? En mulighet er at Polaris knyttes enda sterkere til Schibsted. Det finnes rasjonelle grunner for det. Men blir det for tett, vil det trolig møte sterk politisk motstand. 

Ikke minst fra en trønder og tidligere kulturminister som forrige helg kjempet seg inn på førsteplassen på stortingsnominasjonslista til Trøndelag Arbeiderparti.

At de tre store aviskonsernene ikke skal bli færre, har lenge vært en kampsak for Trond Giske. Kommer vi til det, vil ikke en slik løsning gå upåaktet hen. Han er trolig heller ikke alene om å mene det. Kanskje får de ikke flertall, men støy vil det bli. 

Samtidig, som erfaringene fra denne uka har vist: 

Det er ikke sikkert at det kommer til å skje på akkurat den måten.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS