Blog:

Snever journalistikk må vike

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det er visst i ferd med å danne seg kø av medier som ønsker å intervjue monsteret og massemorderen ABB. Jeg spør meg selv hvor lang hukommelse disse mediene har? Hvor mye respekt fortjener de som døde den 22. juli? At store internasjonale medier ønsker et eksklusivt møte med dette forrykte mennesket, forbauser meg ikke, men at norske medier allerede står i køen, er rystende.

Det er bare noen få uker siden han vandret rolig og planmessig rundt på Utøya og henrettet unge, idealistiske mennesker som trodde på og døde for vårt samfunnssystem. ABB døde ikke på Utøya. Han sørget for det. Massemorderen har nemlig en plan som er basert på forståelse av medienes måte å fungere på.  Han er overbevist om at dersom forbrytelsen hans bare er tilstrekkelig stor, så vil mediene stå til hans disposisjon. Han vil ha talerstoler verden rundt for sitt budskap. Hittil har planen hans slått til. Medier har vist hans egne, manipulerte bilder og sitert flittig fra hans “manifest”. Dagbladet har hatt bilde av ABB på side en de fleste dager siden massakren på Utøya. Noen journalistisk begrunnelse for valget er vanskelig å forstå.      

Dekningen av terrorhandlingene var preget av omtanke for de pårørende. Lesere og seere ble skjermet for bildene som kunne fortalt sannheten om ofrenes lidelser. De fleste intervjuobjekter opptrådte forbausende rasjonelt. Bilder av blodpøler, ungdommer i dødsangst, sønderskutte lik var ikke å se. Det var i samsvar med pressens varsomhetsregler, men fører det også til at ugjerningene blir lettere å glemme, selvsagt ikke for de berørte, men for oss andre, og for pressen? Kanskje medier som nå higer etter å få intervjue ABB, burde se en gang til på alt materialet om massakren som aldri ble publisert fordi redaksjonene mente det var for sterkt? Kanskje redaktørene burde be om å få tilgang til politiets bilder fra åstedene for å bli minnet om hvilken ufattelig forbrytelse denne mannen står bak? 

I dagene etter terrorhandlingen talte våre ledere om behovet for kjærlighet, nærhet og åpenhet. De advarte mot hat og hevntanker. Betyr det at vi nå skal lytte med forståelse til massemorderens beretning? Etter Utøya er Nordahl Grieg kommet til heder og verdighet igjen med diktet “Til ungdommen”. Det er et

vakkert dikt, men det er et dikt. I den virkelige verden lar ikke raketter seg stanse med ånd. Det var ikke ånd som stanset Hitler eller Stalin. Nato satser ikke på ånd for å stanse Taliban. Uten våpen ville opprørerne i Libya vært sjanseløse, Nordahl Grieg selv ble skutt ned over Tyskland i 1943. Verdiene vi bygger vårt samfunn på trenger et vern som er sterkere enn blomstrende retorikk.

ABB har gått til krig mot samfunnet han er vokst opp i. For å bekjempe våre verdier har han tatt livet av 77 mennesker. Tilfeldigheter gjorde at ikke tapstallene ble adskillig høyere. Som rettsstat svarer ikke Norge med å avlive ham. Vårt svar bør være å snu ryggen til ham. Vi vet hva han har gjort og hva han står for. Når en person tar våpen i hånd og angriper grunnlaget for vår samfunnsorden, krysser han en grense. Også er åpent, liberalt samfunn må i slike ekstreme tilfeller vise vilje og evne til å slå tilbake. 

ABB har skrevet et dokument på 1500 sider om sine meninger og handlinger. Det er mer enn nok. Han er intet mysterium som pressen må forklare for det norske folk. Han har vist at han ikke skyr noe middel for å rive fra hverandre vårt samfunn. Likevel vil han få sin stund i retten og forkynne sitt budskap nok en gang. Og han vil bli sitert verden over, men når dommerens klubbe har falt for siste gang, bør hans tid i det offentlige rom være forbi. Da skal vi huske hans misgjerninger, men overgi mannen til det han kanskje frykter mest - glemselen.

Det gis situasjoner der snevre journalistiske vurderinger må vike for viktigere hensyn. De norske medier som tilbyr talerstol til en som har drept våre ungdommer for å fremme rasisme og diktatur, faller ikke bare ungdommene på Utøya, men det demokratiske Norge i ryggen.

     

Powered by Labrador CMS