Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Debatten ruller om hvordan angrepet mot det franske satirebladet Charlie Hebdo påvirker den redaksjonelle tankegangen i norske medier. Ikke minst sett i lys av erfaringene fra karikaturstriden i 2006. Den kan du lese mer om i denne saken.
– Det er ikke medienes oppgave å la gamle konflikter være i fred. Nå bør vi utøve en etterpåklokskap som vi deler med publikum. Da er vi alle forhåpentligvis klokere neste gang, sier Odd Isungset.
[factbox:1-left]
Han er redaktør for NRKs dokumentarprogram Brennpunkt og mannen som i 2006, mens norske medier bedrev selvsensur om Muhammed-karikaturene, tok initiativ til TV 2s prisbelønte dokumentar «Truet til taushet».
Ikke imponert
Isungset er ikke imponert over synspunkter som har kommet fra ledende norske mediepersoner etter Charlie Hebdo-massakren. Selv om medier her hjemme har gjengitt tegninger fra satirebladet, mener NRK-profilen at det er vel så viktig å reflektere over hvor gode mediene var med faktajournalistikken i kampens hete.
Karikaturtegningene er fortsatt en het potet for mediebedrifter i inn- og utland. Eksempelvis besluttet Danmarks Radio onsdag å ta ut en tv-dokumentar om Charlie Hebdo fra DR2s planlagte sendeprogram. Offisielt heter det at DR ville vurdere innholdet på nytt. Jyllands-Postens Muhammed-tegninger, som blir vist i dokumentaren, er blant det DR skal se nærmere på.
[quote:1-right]
– Det er mye etterpåklokskap i det som er blitt sagt fra redaktører og andre mediefolk den siste uka. Det er for så vidt bra med etterpåklokskap. Men det er mange som nå holder prinsipper høyt som de absolutt ikke holdt like høyt i 2006. En kollektiv panikk spredte seg den gang, både blant politikere og i Medie-Norge. De var mest opptatt av å slukke brannen.
– Er det spesielle uttalelser du har reagert på nå?
– Nei, jeg snakker om summen. Ikke om noen spesielle uttalelser eller personer. Jeg mener det er viktig å minne om at det er fakta som er grunnlaget for satire. Folk burde ha fått vite hva striden skyldtes den gang, men faktagrunnlaget forsvant fort til fordel for artikler om frykt for nordmenn og norske interesser i utlandet.
Annonse
Slik startet det
Karikaturstriden i Norge startet med den kristenkonservative avisa Magazinets oppslag «Skremt til taushet» 10. januar 2006. Redaktør Vebjørn Selbekk tok avgjørelsen om å inkludere en faksimile med 12 Muhammed-karikaturer.
Avisa tok utgangspunkt i et NRK-intervju med Dagbladets tegner Finn Graff dagen før. Der fortalte Graff at han hadde gjort et valg om ikke å tegne Muhammed, fordi «den sivilisasjonen der er innstilt på å kappe hodet av deg istedenfor å snakke med deg». Også VG-tegner Morten M. ble intervjuet av Magazinet om drapstrusler fra muslimer.
Isungset poengterer at ingen andre norske medier publiserte Muhammed-tegningene etter at Magazinet gjorde det. Regjeringen omtalte avisa som en ekstrem publikasjon. Striden la seg etter at en svært presset Selbekk 10. februar kom med en beklagelse overfor muslimene.
[quote:2-left]
– Det oppsto en kollektiv taushet. Mediene var ikke noe bedre enn politikerne som drev med brannslukking, sier Isungset.
Han tror tausheten delvis skyldtes at redaksjonene ikke hadde sett Magazinets oppslag. Den kristne avisa fløt ikke akkurat rundt i norske redaksjonslokaler.
– Dermed ble det norske folk hindret i å se faktagrunnlaget for striden. Jeg savner en refleksjon rundt hvor lenge en slik selvsensur burde ha vart. Så vidt jeg har sett har ingen av de som nå uttaler seg sagt noe om det. Jeg mener det ville være absurd å la seg true til evig tid.
[quote:3-right]
Aha-opplevelse
Denne følelsen var en hovedårsak til at Isungset, som da var redaksjonssjef i Dokument 2-redaksjonen i TV 2, tok initiativet til dokumentaren «Truet til taushet». Den ble sendt 2. oktober 2006.
Isungset forteller at han selv fikk en aha-opplevelse da Pressens Faglige Utvalg (PFU), som han på det tidspunktet var leder for, i april 2006 behandlet den eneste klagesaken mot Magazinets publisering av karikaturtegningene.
– Av alle var det Sosialistisk Ungdom i Vest-Agder som hadde klaget inn avisa. Da så vi dette litt på avstand og fikk lest Magazinet grundig.
Det endte med blank frifinnelse av Magazinet i PFU. Utvalget slo fast at karikaturene var relativt harmløse og var satt inn i en større sammenheng.
Annonse
Vant Gullruten
Isungset ga journalist Per Christian Magnus og fotograf Robert Reinlund i oppdrag å lage dokumentaren, som tok for seg bakgrunnen for karikaturstriden. «Truet til taushet» vant Gullruten i 2007 for beste fakta- og aktualitetsprogram.
«Truet til taushet» innledes på dramatisk vis med videoopptak av en rasende folkemengde som angriper den norske ambassaden i Damaskus. Den tomme bygningen ble fullstendig rasert og satt fyr på. Syrisk politi omtaler folkemengden som «Profetens tilhengere». Et av hovedmomentene i dokumentaren er hvordan to danske imamer bidro til opptøyene ved å hisse opp islamister mot Norge og Danmark.
Jyllands-Posten startet
Tegningene som ble gjengitt i Magazinet var først offentliggjort i Jyllands-Posten 30. september 2005. Både Aftenposten, Bergens Tidende, TV 2, Dagbladet og Stavanger Aftenblad trykket faksimiler av noen av de omstridte tegningene. I alt 161 aviser og nettsteder over hele verden gjorde det samme høsten 2005, uten sterke reaksjoner.
– Det mest oppløftende for vår del var alle de hundre mailene vi fikk fra kolleger som beskrev hvor flaue de var, på bakgrunn av medienes selvpålagte sensur. Sjefene i TV 2 er nå i ettertid stolte av at vi gjorde dette. Men det var betydelig skepsis da jeg foreslo at vi skulle lage dokumentaren, både hos sjefene over meg og hos journalistene som ble satt til jobben. De var ikke akkurat Charlie. Mange mente at karikaturstriden hadde roet seg og at den derfor kunne hvile i fred, sier Isungset.
Satte foten ned
Det hører med til historien at daværende TV 2-sjef Kåre Valebrokksatte foten ned da Otto Jespersen og satireprogrammet Rikets Røst i februar 2006 skulle vise et innslag om Muhammed-karikaturene.
Isungset understreker at Magnus og Reinlund fikk tenning underveis i arbeidet.
– De sa etterpå at de aldri har vært så glad for å bli pålagt å gjøre en jobb.
Per Christian Magnus, nå journalist i NRK. Foto: Espen Braata
Magnus jobber i likhet med Isungset nå for NRK, men fortsatt i Bergen.
– Det er riktig at Robert og jeg delte den gjengse oppfatning blant norske journalister den gang, nemlig at Vebjørn Selbekk og Magazinet var noen kristne fanatikere som bare gjorde dette for å provosere. Vi hadde ikke sett oppslaget i Magazinet, men som alle andre bare lest om det. Det var først da vi så oppslaget og forsto hva dette handlet om at vi tente på prosjektet. Det er kanskje den viktigste filmen Robert og jeg har laget, og jeg er takknemlig for at vi fikk den oppgaven.
Magnus oppfatter at det samme har skjedd nå som i 2006: Noen få ekstremister får sette dagsorden, og deretter begynner mediene å diskutere ytringsfrihet.
- Det er i mine øyne å gi disse gale terroristene og drapsmennene en rasjonalitet de ikke fortjener. Da gir vi dem kreditt for det de har satt på dagorden, som om det skulle være representativt for den muslimske verden. Det tror jeg de fleste muslimer vil ha seg frabedt.
– Hold hodet kaldt
[quote:5-right]
Isungset sier at det er viktig at mediene holder hodet kaldt i kjølvannet av angrepet på Charlie Hebdo.
– Vi må undersøke hva dette dreier seg om, sette tingene inn i en ramme og gi et best mulig faktagrunnlag. Det er ekstremt viktig å ikke gi etter for de som møter ord og bilder med vold. Men mediene bør heller ikke massepublisere tegninger som et mottrekk. Tegningene bør derimot vises i en nyhetsmessig sammenheng.
– Har du forståelse for de som mener at det er riktig å hedre ofrene i Charlie Hebdo ved å trykke tegningene de ble drept for?
– Jeg ser ikke noe problem med det, hvis en redaksjon mener at det er en journalistisk og publisistisk grunn det. Men ikke for å gjøre det nærmest på trass. Dette må hver redaksjon håndtere på sin måte.
Ble rost av PFU
Daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Foto: Birgit Dannenberg
Da klagesaken ble behandlet i 2006 slo PFU fast at oppslaget i Magazinet var basert på godt journalistisk arbeid. Utvalget uttalte at det ikke kan være slik at de forulempede eller krenkede kan gis noen slags vetorett over hva som skal publiseres. Et slikt prinsipp vil gi helt uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten, mente utvalget. PFU poengterte også at presentasjonen heller ikke hadde noen provoserende form.
– Det Magazinet gjorde var noe enhver norsk avis kunne ha gjort, uttalte daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Han kritiserte norske redaktører for å ikke gi uttrykk for støtte til Magazinet og Selbekk.
