Resett forhåndsmodererer kommentarer som slipper ut på kommentarfeltet. Her redaktør Helge Lurås. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Adressa-redaktør mener Resett-kommentarer kan være straffbare

– Legger opp til at enhver muslim er lik en terrorist.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Oppdatering onsdag 20.03 kl 17.15: Et sitat fra Adressas Frode Børfjord der han presiserer at han mener Resett-kommentarene trolig kan berøres av straffeloven nettopp fordi de faller i kontekst med New Zealand-terroren, falt ut i redigeringen og er lagt inn. Tittelen er også endret fra «mener kommentarer er straffbare» til «mener kommentarer kan være straffbare», for å bedre gjenspeile forbeholdene.

– Ekstreme og hatfulle ytringer uten å ha en sannsynlig rot i en faktabasert virkelighet.

Slik beskriver nyhetsredaktør Frode N. Børfjord i Adresseavisen noen omdiskuterte leserkommentarer publiser hos Resett. Han mener kommentarene berøres av straffelovsparagrafen om hatefulle ytringer.

Journalisten har spurt flere redaktører i norske medier om hvordan de ville håndtert utvalgte leserkommentarer fra Resett, og om de hadde sluppet til i deres kommentarfelt. Vurderingene varierer fra «innafor» via «usaklig» til «straffbart».

Fysisk reaksjon

Utdannings- og integreringsminister Jan Tore Sanner gikk nylig sterkt ut mot ytringer som har sluppet gjennom på Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand.

– Det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det. Resett-redaktøren bærer et tungt ansvar når han slipper gjennom den type kommentarer, sa Sanner til Dagbladet.

Han hadde lest Filter Nyheters artikkel om kommentarene, og siktet blant annet til leserkommentarer som:

  • «Jeg kan ikke fatte at politikere i den vestlige verden tør dette exprimentet som vil ende i katastrofe, for disse folkene er ikke terrorister, men MOTSTANDSFOLK»
  • «Når man importerer exstremister vil borgere i samme land reagere med exstremistiske handlinger mot det de ser som fiender»

Resett-redaktør Helge Lurås har beskrevet at den sentrale vurderingen de gjør, er om leserkommentarer faller innenfor ytringsfriheten.

– I tillegg sletter vi grov sjikane mot enkeltpersoner. Et viktig prinsipp i ytringsfriheten er nettopp å tillate de ytringene man selv tar avstand fra, svarte Lurås da Dagbladet omtalte Sanners reaksjon.

– Usaklig

Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes konkluderer med at Aftenposten ville ha slettet de to nevnte kommentarene.

– De inneholder begge usaklige sammenligninger; det første sammenligner en drapsmann med motstandsfolk, og i det andre sammenlignes ofre med gjerningsperson. Begge deler er usaklig, skriver Tornes til Journalisten.

Dermed bryter kommentarene med Aftenpostens retningslinjer, som lyder: «Vi modererer for å kunne fjerne det som måtte være av personangrep, sjikane, æreskrenkelser, usaklige innlegg eller også innlegg som er skrevet uten fullt navn».

LES OGSÅ: Mener politiet bør vurdere om Resett-kommentarer er straffbare

– Berøres trolig av straffeloven

Adresseavisens nyhetsredaktør Frode N. Børfjord forteller også at hans avis hadde latt leserkommentarene forbli upublisert.

Adresseavisens nyhetsredaktør Frode Børfjord.

– Begge fremstår på hvert sitt vis som ekstreme og hatfulle ytringer uten å ha en sannsynlig rot i en faktabasert virkelighet. En masseskyting av tilfeldige offer i, nær eller ved en moske I New Zealand kan neppe sies språklig sett eller på noen annen måte å kunne forbindes med en motstandskamp, da terroraksjonen rammet tilfeldige mennesker der og da. En 65 årig kvinne, 13-14 år gamle gutter fremstår som tilfeldige offer og ikke «fiender». Det er også gjeldende på sitt vis for det andre innlegget som «forsvarer» ekstremistiske handlinger fra borgere i et land som importerer ekstremister, skriver Børfjord, og legger til:

Straffeloven § 185

Lovtekst:

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne.»

Kilde: Lovdata

– I utgangspunktet berøres begge ytringer trolig også, når de faller i kontekst med massedrapene i New Zealand, etter vårt skjønn av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

Innholdet i begge meldingene vurderer han slik:

– Implisitt legger dette opp til at enhver muslim er lik en terrorist. Dette er diskriminerende både når det gjelder punkt a og b i straffelovsparagrafen om hatefulle ytringer.

Se lovtekst i faktaboks.

– Lite konstruktivt der hatsk tone tillates

Aftenpostens Erik Tornes beskriver videre hvordan Aftenposten forholder seg til og vurderer leserkommentarer:

Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

– Hvor grensen går for hva man tillater i kommentarfeltene, varierer en del fra redaksjon til redaksjon. Noen tillater alt som ikke er ulovlig. Vi har en litt annen tilnærming. Aftenposten er en redigert avis. Det betyr at vi setter krav også i kommentarfeltene til måten saker diskuteres, skriver Tornes, og legger til:

– Det er selvsagt helt greit å være kritisk til innvandringspolitikken, men ikke på en dehumaniserende måte. Mitt inntrykk er at det blir dårlige, lite konstruktive debatter med få perspektiver i kommentarfelter der tonen tillates å være hatsk.

– Fordel ved å legge ned kommentarfeltet

Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen svarer med å si seg fornøyd med at avisa nylig valgte å legge ned kommentarfeltet:

Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen. Foto: Paul Weaver

– En av fordelene ved å legge ned kommentarfeltet er å slippe å ta stilling til kommentarer som dette. Generelt vil jeg si at Lurås misforstår ytringsfriheten en smule om han mener at alle har rett til å få meningene sine på trykk i et redaktørstyrt medium, skriver Stephansen til Journalisten.

Resett har forøvrig i en egen artikkel nylig trukket fram at Nettavisen-lesere på Facebook har skrevet kommentarer om at New Zealand-terroristen fortjener å henrettes.

– Jeg er enig i at noen av de «ivrigste» fordømmelsene etter New Zealand-tragedien på vår Facebook-side burde vært fjernet av moderatorene, svarer Stephansen.

ABC Nyheter-redaktør: – Innafor

Redaktør Tor Strand hos ABC Nyheter har også sett seg nødt til å stenge kommentarfeltet. Det skjedde i 2016.

– Hatstemningen, usaklighetene og gjentagelsene var så formidable at de ble verdiløse - også som meninger. De som prøvde å bidra konstruktivt i kommentarfeltene ble overkjørt. Dette handlet ikke bare om islamdebatt, men også under andre saker med temaer som for eksempel Ukraina, Sovjet, USA - usaklighet og aggresjon var i disse sakene like tydelig fra både høyre- og venstresidens målbærere, skriver Strand til Journalisten.

Han vurderer de to konkrete leserkommentarene på en annen måte enn Aftenposten- og Adressa-redaktørene:

– Om man vurderer disse to spesifikke leserkommentarene isolert, ville jeg nok sluppet dem gjennom. Men det handler jo om hvordan resten av kommentaren er. Det er ingen enkeltpersoner som rammes - ingen oppfordringer til handlinger. Jeg er enig med Lurås her, om det bare er disse to setningene, er de innafor, skriver Strand, men legger til:

– Totalt sett er jeg enig med Sanner i at det samlede trykket i disse kommentarfeltene er til å bli dårlig av.

Lurås: – Sletter 1-2 prosent hver dag

– Det er ingen overraskelse at Resett griper mindre inn i å regulere folks ytringer enn de fleste andre medier i Norge. De fleste av dem har jo allerede stengt sine kommentarfelt eller krever fullt navn, skriver Resett-redaktør Helge Lurås til Journalisten.

– Vi sletter imidlertid også en del kommentarer. På en normal dag ca 1-2 prosent. Vår vurdering er at de kommentarer som her ble tillatt og som nå diskuteres er innenfor ytringsfriheten. En av dem var imidlertid i grenseland for hva vi normalt sensurerer vekk og kunne nok like godt vært slettet hadde det vært en annen moderator som var på jobb. Når den likevel er så godt dokumentert og spredd, har vi likevel valgt å la den stå, skriver Lurås.

Powered by Labrador CMS