– Møtte kamuflert journalist

Seksjonsleder Eivind Grasdal ved Stord sjukehus hevder at han selv møtte en journalist som utga seg for å være pårørende etter flyulykken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Eivind Grasdal, seksjonsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Stord sjukehus hadde i oppgave å ta vare på flere av de skadde og deres pårørende i etterkant av flyulykken i oktober. Grasdal sier til Journalisten at han ikke har problemer med å forstå, og akseptere, at påstandene hans om journalisters oppførsel etter ulykken har vakt reaksjoner i standen.

Han har heller ikke noe imot å stille opp i en debatt i Bergen Journalistlag og forklare hvorfor han uttalte seg som han gjorde i Haugesunds Avis. På spørsmål om han kan dokumentere påstanden om at pressefolk utga seg for å være pårørende, svarer Grasdal slik:

Personlig møte

– Jeg bygger på en personlig erfaring som seksjonsleder ved Stord sjukehus. Ved et tilfelle fulgte jeg to pårørende ut av sykehuset. På veien ut ble vi stoppet av en mann som ikke legitimerte seg. Han stilte spørsmål og frittet oss ut på en måte som skapte inntrykk av at han var i samme situasjon. De to andre kjente vedkommende igjen og fortalte at han hadde vært inne i foajeen tidligere. De skjønte at han var journalist, men fikk inntrykk av at han forsøkte å kamuflere det, forteller Grasdal.

– Er vedkommende seinere identifisert som journalist?

– Nei.

– Lett å forstå

– Så det var et inntrykk du fikk?

– For å si det på den måten, så var det ikke så vanskelig å forstå. Jeg sa til ham at de jeg gikk sammen med ikke hadde ønske om å uttale seg til journalister, og at han måtte være grei å respektere det. Da trakk han seg vekk.

– Dette var ikke en lokal journalist?

– Nei, og jeg vet ikke hvem han var.

– Kan du si hva slags dialekt han snakket?

– Nei. Jeg hadde fokus på de to pårørende.

– Kan du ha tatt feil?

– Selvfølgelig, og hvis jeg har krenket journaliststanden så ber jeg om unnskyldning for det. Teoretisk kan det ha vært en nysgjerrig privatperson som har opptrådt som journalist, men det tror jeg ikke på. Dette var min subjektive opplevelse der da, og jeg er nokså sikker i min sak.

Et annet tilfelle

Grasdal oppgir at han fikk informasjon fra en journalist om et annet tilfelle. Journalisten hevdet at han kjente til at mediefolk uten lokal tilknytning hadde vært inne på sykehuset.

– De hadde forsøkt å komme i kontakt med interessante intervju- og fotoobjekter der. De hadde tydelig kamuflert journalistrollen sin, og gitt inntrykk av at de enten var pårørende eller nøytrale tredjepersoner.

– Så de hadde ikke identifisert seg?

– Nei, korrekt.

– Du fortalte selv i HA-intervjuet om en bil som lå på hjul. Hvordan visste du at det var journalister i bilen?

– Fordi jeg kjørte en nokså uortodoks vei. Vedkommende fulgte etter et stykke, og ga så opp. Det var underlig atferd. Min intuisjon og magefølelse var veldig klar på hva dette handlet om.

Har forståelse

De sterkeste reaksjonene på Grasdals uttalelser inkluderer utsagn om at hans holdninger mot mediene representerer et gufs fra fortiden. I intervjuet la han sor vekt på behovet for å holde ofre og pårørende unna mediene.

– Har du egentlig forståelse for journalistenes jobb i forbindelse med ulykker?

– Ja, det har jeg i aller høyeste grad. Jeg har hatt forholdsvis stor kontakt med journalister i ulike sammenhenger, og har stort sett veldig positiv erfaring med dem.

– Så det var en spesiell opplevelse denne gang?

– Ja. Opplevelsene i forbindelse med flyulykken er ikke representative. Mediene må være diskré og varsom, og det synes jeg ikke var tilfellet denne gangen, sier Eivind Grasdal.

Powered by Labrador CMS