Etterretningssjefen vil ha mer åpenhet

Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, stilte tirsdag på Pressens Hus under Åpenhetsseminaret, under sesjonen «Åpenhet i krig».

Der snakket han om et nytt fenomen som har blitt tydelig i løpet av krigen i Ukraina: Jevnlig, åpen informasjon fra etterretningstjenestene.

Militære myndigheter og etterretningstjenester fra flere land har lenge delt informasjon om Russlands invasjon av Ukraina. At informasjon fra etterretningstjenestene legges ut så jevnlig er nytt, fortalte etterretningssjefen, og særlig de engelskspråklige har vært svært åpne under krigen i Ukraina.

– Brukes riktig

– Det kan virke som om etterretningen har kommet ut av skyggene. Men jeg vil si at de nå brukes riktig, sa Stensønes under seminaret.

Etterretningstjenesten ønsker en åpen og god debatt, mener han, men kan ikke avsløre kapasitet eller metoder.

– Det er viktig å ha skjulte metoder, og det kan også gjøre det vanskelig hvis vi viser metoder for våre motstandere, og uheldig å vise alt vi vet.

Åpenhet rundt invasjonen

Før invasjonen av Ukraina ble det delt sjeldent mye informasjon fra etterretningstjenester i Vesten. Stensønes forklarte at de allerede i april 2021 kunne informere norske beslutningstakere om at det var godt mulig Russland planla en invasjon.

En uke før krigen avgjorde britisk etterretning at de skulle offentliggjøre det de visste om russiske invasjonsplaner. Åpenhet før krigen viste seg å være riktig, ifølge Stensønes.

– Det kjøpte oss tid. Offentligheten og vår allianse fikk tid, og ikke minst Ukraina fikk tid til å forberede seg. Diplomatiet fikk en sjanse, selv om Putin ikke hørte. Vi unngikk russisk desinformasjon, som de delvis fikk til på Krim og i Georgia.

At ikke Russland klarte å så splid i Europa og NATO, var blant annet en konsekvens av informasjonsdeling fra vestlige etterretningstjenester, ifølge Stensønes, og det gjorde at man holdt på en felles sannhet.

– Man hindret «falsk flagg-operasjoner» som kunne gi påskudd for invasjonen. Det ble veldig konkret da Putin kom med påstander om folkemord i Donbas, og at USA og Ukraina utviklet kjemiske våpen.

Russland er i konflikt med Vesten om sannheten, ifølge Stensønes, og strategien før og under krigen har gjort at Vesten står samlet. På tross av at under halvparten av verdens land støtter sanksjoner.

Åpenhet mot desinformasjon

Etterretningssjefen understreket flere ganger at åpenheten fra etterretningstjenester under Ukraina-krigen viser hvordan e-tjenester bør fungere. Man bør gå apolitisk og åpent ut i møte med en aggressiv part som Russland, ifølge Stensønes. En kjølig, objektiv etterretningstjeneste uten politisk påvirkning er målet.

– At de har gått på et nederlag i informasjonskrigen er nå et uttrykk for at de ikke styrer dynamikken, sa han.

Når Russland flommer sosiale medier med ulike narrativer og falsk informasjon, er hensikten forvirring, ifølge etterretningssjefen.

– Og at sannheten ikke skal få fotfeste. Så vestlige etterretningstjenesters rolle er positiv.

Men på tross av en relativ åpenhet under krigen i Ukraina, understreket etterretningssjefen at i møte med journalister, er det kort som må holdes tett til brystet.

– Vi kan ikke la noen komme nær kilder og metoder. Dere får bare ha oss unnskyldt. Å beskytte kilder er helt avgjørende. Men så skal vi fortsette utviklingen mot større åpenhet, sa Stensønes og henvendte seg til salen.

Bekymret for ny utredning om møteoffentlighet: – Fokuset er åpenbart på å innskrenke