Er ikke norsk presse der det skjer?

Etter å ha tatt mastergrad i «European Journalism Studies» og jobbet som sommervikar i TV 2, erfarte Jens Kyed (30) at det ikke var lett å få fast journalistjobb i Norge. Med noen løse avtaler i lomma satte han derfor kursen for Brussel i februar, slik flere av hans studiekamerater allerede hadde gjort. Tanken var selvfølgelig at EU ville by på et enormt stofftilfang for en ivrig frilanser.

Men en ting er å finne gode saker, noe helt annet er å få norske redaktører og vaktsjefer til å se viktigheten av å skrive om dem, mener Kyed. Fra dagspressen lød følgende refreng: Vi har egen korrespondent og trenger ikke stoff fra flere, eller: Vi har ikke behov for mer stoff enn det vi får fra NTB. Denne lunkne holdning til det en frilanser tilbyr tar Kyed som ett av flere symptomer på norsk presses sviktende prioritering av det som foregår i EU.

Bare seks

Han påpeker at bare seks norske journalister – som jobber for Aftenposten, NTB, NRK, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen, samt ham selv – er akkreditert til EU. Spania har til sammenlikning 50, men også våre naboland har et betydelig antall journalister som jobber opp mot EU-systemet. Ifølge EU-kommisjonen har 23 danske, 24 svenske og 19 finske journalister EU-akkreditering.

– Samtidig overraskes norsk opinion gang på gang av nye EU-vedtak. Etter at EØS-avtalen ble inngått, er det blitt mange eksempler på at EU-regler som påtvinges Norge slår ned som nyhetsbomber i norske medier. Gassdirektivet, barnematdirektivet og direktivet om tilsetningsstoff i mat er noen få eksempler på de mest omstridte sakene, sier Kyed, som mener dette skyldes at norske medier som regel ikke følger de langsomme beslutningsprosessene i EU, men presenterer ferdige vedtak som norske politikere bare må innrømme at de er nødt til å adoptere.

– Tilsynelatende visste ingen hjemme i Norge noe videre om disse sakene før de i ferdig form ble prakket på landet, framholder Kyed.

Ønsker debatt

Han mener det store antallet journalister fra andre land sier mye om hvor viktig EU anses å være i de ulike redaksjonene, og forteller om en helt annen forståelse for at det som blir bestemt i Brussel får konsekvenser for det enkelte land. Han viser til at de fleste store europeiske aviser har flere sider EU-stoff hver dag, og at mange har spesialmedarbeidere som jobber med et par fagfelt hver i Brussel. Mens de få norske korrespondentene, som tross alt befinner seg i byen, også har ansvaret for flere europeiske land, og en person kan jo kun gjøre så mye som en person makter å gjøre.

– Norske mediers beskjedne tilstedeværelse tyder ikke på en tilsvarende bevissthet hjemme, konkluderer Kyed, som mener det er på tide at vi får en debatt om dette i norsk presse.

– Det er lett å tro at din kritikk handler om å mele din egen kake?

– Nei, det stemmer ikke. Jeg tar opp dette fordi jeg mener vi burde ha en debatt om EU-dekningen. Selv om det har tatt tid å komme i gang her nede, har jeg nå noen gode kontakter, blant annet innen fagpressen, og klager ikke. Men jeg mener det er både dumt og tragisk at norske medier ikke er mer på hugget i Brussel, til tross for at EØS-landet Norge er særlig avhengig av å komme uhyre tidlig på banen hvis man skal ha noe håp om å påvirke EUs beslutningsprosesser. Hvem andre enn pressen er bedre egnet til å skape debatt og interesse for slike saker tidlig nok? spør Kyed.

Underinformert

Han viser også til at da regjeringen nylig la fram sin EØS-melding, kom det tydelig fram at det er mange svakheter ved avtalen, og at norske myndigheter har vansker for å påvirke i EUs beslutningsprosesser. Det kom også fram at norske styresmakter føler seg underinformert om de ulike prosessene som foregår internt i EU-systemet.

– I en situasjon hvor mellom 60 og 100 prosent av nye lover og regler som blir gjeldende i Norge faktisk vedtas i EU, fortoner det seg noe ironisk at mens de store norske mediene har en håndfull norske journalister hver med Stortinget som arbeidsfelt, har de samme mediene kun én journalist hver til å følge begivenhetene på nært hold i Brussel, sier Jens Kyed, som mener norsk presse må gå i seg selv og vurdere om de bruker sine ressurser feil når de ikke satser sterkere på EU.