Korrespondenten:For knyttet til EUs dagsorden

Torgeir Anda understreker at det er viktig å forstå at selv om noen land har veldig mange journalister akkreditert til EU, så må man se på hva de gjør alle sammen. Og ifølge DN-korrespondenten gjør de stort sett samme jobben hele gjengen – nemlig refererer det som skjer på offisielt hold.

– Det er gjerne 5-600 journalister på den samme daglige briefing, som får den samme informasjonen og gjengir stor sett det samme. Pluss at de stoler på Financial Times, som er det lokale lekkasjeorganet for kommisjonen, sier Anda, som mener de få norske korrespondentene faktisk har en fordel som må gjøre et utvalg og ikke referere så mye som journalistene fra medlemslandene. Hans inntrykk er at de norske journalistene som regel plukker opp det viktigste som skjer raskt nok.

– Jeg sitter på kontor med kolleger fra Skottland, Sverige, Finland og Danmark. Med ulike vinklinger skriver vi stort sett om det samme når det gjelder rene EU-saker, sier Anda, som nå har vært tre år i Brussel. Hans hovedinnvending er at journalistmiljøet er for knyttet til EUs egen dagsorden og i for liten grad evner å grave fram egne saker.

Debatt om debatten

DN-journalisten er enig i at det kan virke som om konsekvensene av EØS-avtalen kommer overraskende på norsk opinion og politikere, men mener det skyldes at man rett og slett ikke har tatt inn over seg at Norge er en del av et indre marked.

– Og det er slett ikke fordi pressen har skrevet lite om dette. Det vi derimot skriver for lite om er det som skjer i europeisk politikk og økonomi. Hvordan utviklingen er i de enkelte land og hva slags syn befolkningene har på det som skjer. Dette er det store problemet, ikke at vi skriver for lite om konfliktsaker mellom Norge og EU.

Anda påpeker at den norske EU-debatten ikke er en debatt om hvordan EU bør utformes, men om når vi skal diskutere EU.

– Ingen spør Jagland om hva slags EU han vil ha. Det vi diskuterer er om vi skal ha en EU-debatt. Redaksjon 21 er et godt eksempel på dette, sier Anda. Han mener norsk utenriksdeknings manglende prioritering av stoff fra EU, Brussel og Europa har med tradisjon og kultur i utenriksavdelingene å gjøre.

– Med NRK i spissen er norsk presse monomant opptatt av verden sett fra Washington, og lever fortsatt i den kalde krigens verdensbilde. Det er en tradisjon der det forsvarspolitiske er det viktigste, sier Anda, som tror årsaken er at de som styrer utenriksstoffet selv har interesse for og den bredeste erfaringen fra den «gammeldagse» øst-vest problematikken.

– Det er færre som har erfaring fra økonomisk og politisk journalistikk i Europa.

Provinsiell

DN-korrespondenten synes ikke det er vanskelig å få EU-stoff på trykk dersom det som omtales har konsekvenser for Norge på en eller annen måte. Førstesidehenvisninger er det derimot langt mellom, særlig hvis stoffet ikke er norsk relatert.

– Det gjelder for øvrig det meste av utenriksstoffet. Her er de norske avisene i en provinsiell særstilling sammenliknet med tilsvarende aviser i andre land, mener Torgeir Anda.

Aftenpostens korrespondent, Ulf Peter Hellstrøm, vil ikke begi seg inn på å mene noe om redaksjonelle prioriteringer. Men han sier at dekningen av EU og Norges nærområder i Europa selvsagt er veldig viktig, fordi det er viktig for nordmenns liv.

– Og jeg mener Aftenposten i sum har den beste dekningen av det som foregår i tilknytning til EU og Nato, fordi avisa prioriterer dette stoffet høyt, sier Hellstrøm. Han påpeker at antallet akkrediterte må ses i relasjon til medlemskap i EU.