Flere betaler for turen

Men langt fra alle norske redaksjoner betaler selv for å teste biler på kontinentet.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag fortalte Journalisten om Kapital som hadde reist til New York på cruiserederiet RCCLs regning. Etter artikkelen ble publisert er Journalisten blitt kontaktet av flere som ønsker å fokusere på sponsing av journalister

Flotte gaver

En av frynsegodene som var vanlig tidligere var en såkalt goodiebag. På 1990-tallet delte en bilprodusent ut bærbare datamaskiner. Ved senere anledninger er det blitt delt ut blant annet iPods og bærbare DVD-spillere.

De siste årene har det vært mer eller mindre slutt på slike gaver, ifølge bilbransjen selv.

– Det er blitt tonet veldig ned i det siste. Det er litt avhengig av bilmodellene som blir lansert, og innpakningen av lanseringen. Men vi ser at det koker ned til en liten modellbil, og fabrikantene er blitt veldig vare på å dele ut slike gaver, forteller informasjonsmedarbeider Marius Tegnby i MøllerGruppen.

– Daimler har sluttet med goodiebags og gir heller penger til formål som blant annet forskning, forteller informasjonsansvarlig Hanne Nilsson for Mercedes hos importør Bertel O. Steen.

– Holdningen der er den samme som å si ja takk til en flybillett. Er det tilbørlig å ta imot slikt? Å ta imot en PC er etter min mening utilbørlig. Det mener jeg er åpenbart for alle. Men skal dette gjelde helt ned til en presselunsj – skal vi insistere på å betale for den? For å snu det, er det tilbørlig å ta imot et gratis pressebilde, spør ansvarlig redaktør Alexander Øystå i Vi Menn

Gratis turer

Men gavene er ikke alt. Også flyturer og hotellopphold er blant utgiftene bilfabrikantene gjerne betaler. Men også her er det endringer på gang.

– Det skjer oftere og oftere at de store mediehusene ønsker å bli fakturert for utenlandsreisene vi gjør. Det er en fast sum. Vår oppfatning er at det er en gjensidig respekt for hvordan dette foregår. Samtidig er det fabrikkens ønske å lansere med et visst image, forteller Tegnby i MøllerGruppen.

– Det er veldig varierende, men de store avisene og magasinene ber ofte om å betale en egenandel. Vi betaler for flyturen og det er hele eller deler av dette beløpet de ønsker å dekke.

Møller Gruppen hadde nylig 19 journalister på tur til Island for lansering av ny modell av VW Golf.

– Da var det mange som ba om å få betale, forteller Tegnby.

– Det var en kollega av meg som dro, sier ansvarlig redaktør Terje Ringen i Bilforlaget som blant annet gir ut bladet Bil.

– Betalte dere turen selv?

– Det har jeg ingen kommentar til, jeg har ikke tid til å prate meg deg om dette nå, sier Ringen som befant seg i Paris under en bilutstilling da Journalisten tok kontakt.

– Når det gjelder turen til Island så var vi med på den. Og vi vurderte den dit hen at vi ikke insisterte på å betale regningen, forklarer Øystå i Vi Menn.

Etisk debatt

Øystå forteller at for bladet er det viktig å følge Vær Varsom plakaten og tekstreklameplakaten så tett som mulig, noe som åpner for etiske diskusjoner i redaksjonen hver gang invitasjoner av denne typen dukker opp.

Bakgrunnen er å verne om den redaksjonelle friheten. Jo mer profesjonelle man er innenfor et felt, jo lettere blir det å leve etter, sier redaktøren

Han mener det er tre måter å forholde seg til invitasjoner i forhold til den etiske standarden.

– Det er flere måter å gjøre det på, en måte er å si at vi prinsipielt aldri er med på betalingsturer. En annen er at vi merker artiklene på de turene vi er med på. Eller ytterligheten er at vi er med på alle turene og ikke merker artiklene med det, og da ender med å skrive positivt om turen.

– Hvor er Vi Menn og Vi Menn Bil i forhold til disse tre alternativene?

Det er helt avhengig av saken, noen drar vi aldri på, noen drar vi på og nevner i teksten hvordan dette er kommet til. Kommer det i konflikt med plakatene drar vi ikke, eller eventuelt betaler selv.

Bare gjennom MøllerGruppen sendes det årlig ut mellom 30 og 50 invitasjoner til mediene til både nasjonale og internasjonale arrangementer.