Alle vinkler likt

Når en stor kjendis dør, stopper verden opp i mediene. Dette vil ødelegge butikken, mener Google-sjef.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I 2002 lanserte Google sin etter hvert så omstridte tjeneste Google News. Siden har mediene vært enige om å være uenige med Google om hva tjenesten betyr for dem.

Mediemogul Rupert Murdoch mener at Google News stjeler innholdet til publikasjonene hans. Google selv mener at de genererer trafikk til nettstedene tjenesten lenker til.

Vinklinger

Krishna Bharat har vært med å lede utviklingen av Google News fra det hadde 4000 kilder, til 25.000 kilder i dag. Bharat har gjennom sitt virke fulgt nyhetsbildet tett, kanskje tettere enn noen andre. Han gir Atlantic Monthly noen observasjoner av hvordan nyhetsmediene arbeider på nett.

– Vanligvis ser du at tusenvis av medier har akkurat den samme tilnærmingen til sakene samtidig, sier Bharat.

Han har også bitt seg merke i at når det dukker opp en større sak, slutter nær sagt alt annet å bety noe. Som da Michael Jackson døde. Eller da Eyjafjallajökull våknet til live. Her hjemme var opptakten til finalen i Melodi Grand Prix på et slikt nivå. Forsidene på nett ble ryddet for andre saker og fylt opp med artikler om MGP.

– Hvorfor er det slik at tusenvis av mennesker kommer opp med mer eller mindre den samme vinkelen? Hvorfor kan det ikke være minst fem vinklinger?

Bharat mener at denne trenden må ta slutt, dersom nyhetsmediene ønsker å ha en fornuftig forretningsmodell.

Overdimensjonert

Journalistikkprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo sier det finnes flere eksempler hvor mediene ikke har vist evne til å løfte blikket og se at saker overdimensjoneres. Han viser til blant annet dekningen av Aslaug Hagas byggesaker.

– Jeg synes vi fikk en overdimensjonert dekning av en bagatellmessig sak. Mediene hadde kun ett fokus, og det var veldig få nyanser. Den gang var det ingen diskusjon i etterkant. Det må ofte en PFU-sak til, sier Ottosen.

Folkeskikk

Professoren forklarer at det tross alt er mange problemstillinger som er etiske og samtidig ikke dekket av Vær varsom-plakaten. Som alminnelig folkeskikk. Da er det heller ikke noen naturlig arena for å diskutere problemstillingen: Når mediene får los.

– Derfor blir det etterpåklokskap. Det er et potensielt problem for medienes troverdighet at de snakker med en stemme og det ikke er noen nyanser. Da kan det oppstå en avmaktsfølelse blant publikum.

Ottosen observerer at flokkmentaliteten som fenomen ikke blir mindre. Han mener det skyldes den kommersielle tyngden som driver mediene og viser til Se og Hørs suksess med kjendisjournalistikken, og hvordan andre medier etteraper denne suksessen for å få en del av kronene.

Kunnskap

– På sikt vil det være sunnere om noen tar et helt kontrært standpunkt og velger en annen måte å se saken på. Den som knekker dette er den som står sterkest tilbake.

Han at ved å satse på de enkelte journalistenes kunnskaper og å gi dem mulighet til å styrke disse, vil mediene gjøre alternative perspektiver tydeligere og skape originale vinklinger.

– Man aner jo litt av dette på opplagsstatistikken; hvorfor er de som gjør det relativt bra nisjeaviser? Folk søker til disse er fordi man vil ha noe seriøst og skikkelig, og det er det et marked for. Men det spørs hvor stor markedet er.

Dominerende

Espen Egil Hansen er sjef for landets største avis, VG Nett. Han bekrefter at forsidene ryddes når store ting skjer, noe Hansen også mener er naturlig.

Redaktøren forstår at det kan virke dominerende når toppen på nettsiden ryddes og hovedsaken, gjerne med fire undersaker, handler om en og samme hendelse. Som bordingen av konvoien på vei til Gaza. Bare det første døgnet publiserte VG Nett 21 saker om militæraksjonen og de politiske konsekvensene.

– Det ligger i nyhetsmediets natur å prioritere de største tingene. Men vi er langt mer differensierte enn det man gir uttrykk for. Under Melodi Grand Prix har vi parallelt dekket store saker. Den tid da vi kun dekker en ting er forbi.

Etteraper

Hansen er enig i påstanden til Bharat om at mediene går i flokk i de større sakene. Det er for få vinklinger, men han opplever ikke at den påstanden rammer VG Nett.

– Det er i Norge altfor mange konkurrenter som dilter etter VG Nett. Det er mange som kopierer oss og prøver å være oss. Jeg er enig med ham i det, men det rammer ikke oss. Når du kommer til nettavis nummer fem som har samme vinkel, så blir det dumt for dem.

Powered by Labrador CMS