– Eierskapet kan bli for nært og kjært
– Journalister må ikke bli så glad i det de har funnet at de legger bort motforestillinger, sier forsker og PFU-medlem Henrik Syse til Journalisten.
Hans generelle inntrykk er at det drives mye god og seriøs gravejournalistikk i norske redaksjoner. Men han ser noen fallgruver.
– Eierskapet til det som graves fram, kan bli meget nært og kjært. Her må redaksjonene være våkne og representere en kritisk stemme. Når det koker som mest, bør ledere og kolleger bidra til litt nedkjøling, mener Syse.
Som PFU-medlem er det hans lodd å fingranske klagesaker for å finne ut om det er begått brudd på pressens etiske regler. Derfor blir det særlig saker der noen mener at noe er gått galt, som blir finlest.
– Mitt totalinntrykk kan derfor være litt skjevt fordi jeg går i dybden på et utvalg saker og selvsagt ikke klarer å lese alle aviser.
– Er det noen unnlatelser som går igjen?
– Det svikter hos noen når det gjelder tilsvarsrett og ikke minst samtidig imøtegåelse. Når journalister bruke mye tid og ressurser på å belyse en sak, må de også presentere påstandene og dokumentasjonen for dem saken gjelder på en skikkelig måte. Da holder det ikke alltid å ringe opp og be om en kjapp kommentar. Også omfanget av saken bør antydes. Ellers kan den det gjelder fort føle seg overkjørt og overrumplet når sakene brettes ut for offentligheten. Man må ikke bli fristet til å la være å ta en telefon og legge fram påstander fordi det kan drepe en god historie. Det er unødvendig at noen skal føle at de blir tatt på sengen når saken sprekker i mediene, sier Syse.
– Ofte arbeider journalister ut fra en hypotese. Kan det bli slik at man jobber for å bekrefte hypotesen og unnlater å oppsøke kildene som ville ha lagt saken død?
– Vi har vel sett tilfeller av det, og jeg har selv arbeidet med saker der det har skjedd. Men det er ikke noe generelt inntrykk at det forekommer ofte. Når det blåser veldig en vei, kan det dessuten være vanskelig å finne kilder som vil stikke seg fram med andre meninger. Uansett må man alltid huske at det er mennesker man skriver om. Det som er galt og kritikkverdig, vondt og vanskelig, skal graves fram og presenteres, men journalistene må også ha dialog med og omtanke for den som utsettes for søkelyset.
