Mange maktmennesker prøver ifølge dokumentarjournalisten Erling Borgen å unndra seg kritiske spørsmål fra pressen ved å stille uakseptable krav til intervjuavviklingen. Nylig opplevde NRK Brennpunkt at utenriksminister Jonas Gahr Støre forlangte å bli intervjuet på direkten i et program som sendes i opptak.
Advarer mot syting
– Da jeg startet som journalist, fantes det ikke sånne medie- og kommunikasjonsrådgivere. I mellomtiden har de vokst seg til et mangehodet troll som man ikke ordentlig vet hvem og hva er, sier Borgen.
NRK Brennpunkt-redaksjonen har stadig vanskeligheter med å få maktpersoner i tale, og de har rådgiverkorpsene tett på livet. Men redaksjonsleder Olav Njaastad advarer mot å klage for mye.
– Jeg vil ikke være med på noen syting over at en del personer i maktposisjon stiller spesielle krav for å medvirke. Det kan selvsagt bli et demokratisk problem når offentlige personer ikke vil la seg intervjue. Det kan lett minne om sensur, og uansett er det maktmisbruk, men måten å møte dette på er ikke å gi opp, men stå på.
Tiltagende problem
– Er det et økende problem?
– Det er antagelig et tiltagende problem, men vi må også være oppmerksom på at presset på maktmennesker er sterkt økende. Vi merker også at informasjonen er mye mer styrt enn før, og det økende presset fører nok til at noen er mindre tilgjengelige. Det er veldig mange som vil intervjue politikere og andre med innflytelse.
I Brennpunkt opplever de også ofte at offentlige personer gjør seg utilgjengelige og sender stedfortredere, kommunikasjonsrådgivere eller informasjonssjefer.
– Røkke sender ofte min gamle klassekamerat Atle Kigen. Det kan fort bli komplisert. Du møter gamle venner og journalistkolleger, mange av disse er jo nettopp det, og det er hyggelige folk som du har gode relasjoner til. De skal legge til rette, heter det, men da må de gjøre det, ikke selv overta.
Njaastad forteller at Brennpunkt ofte har forhåndsvisninger, der de inviterer personer som er intervjuet eller omtalt i programmene. Også her møter ofte kommunikasjonsrådgiverne.
– Vi hadde en slik visning da vi skulle sende Erling Borgens program om Erling Lorentzen og det brasilianske cellulosefirmaet Aracruz. Da blir det veldig spesielt når den tidligere fagforeningsmannen Rolf Utgård og Jarle Aabø møter for Aracruz, sier Olav Njaastad.
Historikken spiller inn
TV 2 sier at de i dag ikke har særlige problemer med at folk nekter å stille opp.
– Vi hører at Erling Borgen og NRK Brennpunkt har problemer, men jeg kan ikke si at vi merker tilsvarende vanskeligheter. Jeg tror dette kan ha noe å gjøre med hva slags type program det er, og jeg tror at historikken kan spille en rolle. Vi vet at mange får råd om å la være å stille, spesielt til fjernsynsintervjuer, sier Odd Isungseth i TV 2.
– Hva skyldes det?
– Det er selvsagt flere forhold som gjør seg gjeldende, og vi journalister må ta inn over oss at vi har et stort ansvar for å sørge for balanse og for en redelig behandling av dem vi intervjuer. På den annen side er det også noen som bevisst prøver å unndra seg. Mange avisjournalister klager over en økende tendens til epostintervjuer, som gir kilden kontroll over situasjonen og begrenser mulighet for oppfølgingsspørsmål, sier Isungseth.
Proffe næringlivstopper
Ola Flyum har tidligere jobbet i NRK og er nå frilans med blant annet NRK Brennpunkt som oppdragsgiver.
– Næringslivstoppene har i mange år måttet venne seg til nokså hardhendt behandling av både Trygve Hegnar og Dagens Næringsliv, så de er mer proffe enn politikerne. Det betyr ikke at de er mer vennlige, men de har skaffet seg gode rådgivere, stort sett masse folk med bakgrunn i vår egen bransje, sier Flyum.
– Uredelige metoder
Kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø i Aabø & Co. er ikke i tvil om at uprofesjonalitet og delvis uredelige metoder blant journalistene er årsaken til at mange søker profesjonell bistand i møtet med mediene.
– Slik metodebruken kan være i norsk presse, så skjønner jeg at politikere og næringslivsledere vil ha mer legitim kontroll. Jeg opplever dessverre journalister som bryter Vær Varsom-plakaten allerede «på første spørsmål», sier Aabø.
– Anbefaler du folk å sky Brennpunkt eller TV2?
– Nei, deltagelse er mer korrekt enn «ingen kommentar». Men åpenhet og deltagelse betinger at journalister også spiller med åpne kort og gjør premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Denne siden av god presseskikk bør tv-journalistene tenke igjennom, sier Aabø.
Åpne kort
Han sier det ikke er uvanlig at journalisten bevisst tilslører det journalistiske oppdraget, noe intervjuobjektene selvfølgelig oppfatter som uetisk.
En vanlig metode kan være å ringe en toppleder i næringslivet og be om et intervju om strukturendringer i norsk næringsliv. Det vil mange si ja til. Midt i intervjuet, mens kameraet går, kan så journalisten plutselig konfrontere et totalt uforberedt intervjuobjektet med noe helt annet. Det bør være rimelig å få vite premissene, slik at man kan sette seg inn i sakens fakta før tv-lampene tennes. Dette er en type overrumplingsjournalistikk som Aabø håper ikke er ønsket av pressen selv.
Og politikerne synes å være tilfreds med situasjonen. Framveksten av et stort rådgiverkorps både i Stortinget og i departementene ses på som positivt og nyttig. Da vi henvendte oss til kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor med spørsmål om regjeringsapparatets strategi for tilgjengelighet, opptreden i mediene og bruk av rådgivere, fikk vi kanskje typisk nok svar på sms:
«Hei terje, kommentar fra torbjørn giæver eriksen som er statssekretær ved smk. Norske stortingsrepresentanter og statsråder er blant de mest tilgjengelige politikerne i verden. Toppolitikerne er tilgjengelige for radio, tv og nettmedier bortimot døgnet rundt. Å be om spørsmål og tema på mail sikrer et bedre intervju fordi det blir mulig å forberede seg. Jeg ser ikke problemet med at enkelte politikere overfor enkelte redaksjoner ønsker å være sikker på å bli korrekt gjengitt ved å be om direkte intervju.»
