POU-leder Tron Strand presenterte Åpenhetsbarometeret 2021.

Mange kommuner er raske med å ta bort postlister fra nettsidene sine

Presenterte Åpenhetsbarometeret 2021.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Pressens offentlighetsutvalg (POU) og Kommunal Rapport har gransket hvor åpne landets kommuner er. Med åpenhet mener de to i hvilken grad kommunene gir tilgang til politiske dokumenter og sikrer at journalister og folk generelt får innsyn i forvaltningen og de politiske beslutningene.

Åpenhetsbarometeret ble presentert på Åpenhetsseminaret 2021, som arrangeres i Pressens hus i Oslo i dag.

Grimstad (Agder) og Modalen (Vestland) kommer best ut i en undersøkelse. Årdal (Vestland) ligger i andre enden av skalaen.

Omregnet i poeng får Grimstad og Modalen begge 29,5 av 34,5 mulige poeng i undersøkelsen, mens Årdal (Vestland) får -3 poeng (-18 er laveste mulig sum).

Norges mest åpne fylke er ifølge undersøkelsen Møre og Romsdal, der kommunene får 18,1 poeng i gjennomsnitt. Dårligste fylke er Nordland, med 12,7 poeng. Landsgjennomsnittet er 14,8.

Åpenhetsundersøkelsen ble også gjort i 2018. I den siste undersøkelsen kommer det fram at flere kommuner siden den gang har fått postlister med gode søkefunksjoner, og at flere kommuner legger ut dokumenter i fulltekst i postlistene.

Samtidig fjernes postlister i større omfang enn tidligere. Kun 10 prosent sier de ikke gjør dette etter en gitt tid, ned fra 27 prosent i 2018.

– Det er synd at flere kommuner avpubliserer listene så tidlig, det gjør det vanskeligere å drive undersøkende journalistikk, sier Tron Strand, undersøkende journalist i Bergens Tidende og leder i POU, i en pressemelding.

Du finner hele undersøkelsen her.

Andre sentrale funn:

  • Mange kommuner er svært raske med å ta bort postlister fra nettsidene sine. Bare 10,1 prosent sier de ikke avpubliserer postlister etter en gitt tid, en kraftig forverring siden 2018, da 27 prosent svarte det samme. Avpublisering av postlister er et stort hinder for journalister som skal grave i dokumenter tilbake i tid.
  • Alle landets kommuner ble tilsendt innsynskrav for å sjekke hvor raskt de svarte. 46 kommuner svarte ikke i det hele tatt.
  • Store kommuner er mer åpne enn små kommuner.
  • Det er blitt lettere å få kontakt med politikere. Stadig flere publiserer en eller annen form for kontaktinformasjon til kommunens politikere
  • Nedtur for styrevervregisteret. I stedet for en økning, som vi håpet, har antallet kommuner som sier at deres politikere er registrert i KS’ frivillige styrevervregister stått på stedet hvil siden 2018. 79 prosent svarte ja på dette.
  • Andelen kommuner som sier de tar med alle interne dokumenter i den offentlige postjournalen, har sunket litt siden 2018. I år var tallet 20,4 prosent.
  • Det er blitt vanligere med avanserte søkefunksjoner i postlistene. 79,3 prosent av kommunene har nå dette, en økning på 21,9 prosentpoeng.
Powered by Labrador CMS