Dagbladet: Ville ikke ta Stortingsvaktene

Dagbladet omtalte tirsdag over tre sider en antatt voldtekt rett utenfor Stortinget, der vaktene ifølge reportasjen unnlot å gripe inn.

I etterkant er bildet av hendelsen blitt nyansert gjennom omtale i andre medier. Journalisten har derfor spurt sjefredaktør Lars Helle om Dagbladets omtale var balansert.

– NRK forteller onsdag kveld at kvinnen som skal ha blitt voldtatt utenfor Stortinget, hadde sex med en annen mann på samme sted like før. Var dere klar over det?

– Nå snakker du om det som skjedde før. Jeg vil ikke gå inn i hva vi var klar over eller ei. Uavhengig av tidligere seksuelle aktivitet så kan ikke det ta bort inntrykket av en voldtekt.

– Hvorfor har dere ikke brukt denne opplysningen?

– Du spør om man skal omtale andre aktiviteter. Det er ikke opplagt at vi skal dra inn folks seksuelle aktiviteter i en sak om en voldtekt.

– Dere slår fast at forbipasserende lo og ga blaffen i det som skjedde, mens politiadvokat Pål Hjort Kraby mener det var vanskelig selv for et trenet øye å se at dette var et overgrep. De måtte selv se gjennom videoen flere ganger. Hvorfor har dere gått så hardt ut, dersom Kraby gjorde dere oppmerksomme på dette?

– Det handler ikke om noe annet enn at vi beskriver det absurde i situasjonen. Vi konstaterer det som skjedde. Akkurat som folk som gikk i Stavanger da Nokas-ranet skjedde trodde det var en øvelse. Vi har overhodet ikke forsøkt å moralisere overfor Stortingsvaktene. Vi har nøkternt fortalt om det som skjedde i saken vår. Og vi har fortalt at vaktene gjorde det de skulle og kontaktet med politiet.

– I artikkelen tirsdag går det fram at sikkerhetsvaktene på Stortinget ikke rykket ut og brøt inn i hendelsen. Mens politiet bekrefter at de kom ut på gaten og pekte ut gjerningsmannen for dem. Var dere klar over at dette fant sted?

– Det er en semantisk forskjell. Å bryte inn eller gripe inn, men de grep inn. De gikk ikke inn i selve handlingen, men grep inn i og med at de kontaktet politiet. Det er en sak når man ser en voldtekt på Løvebakken. Det er en sak at de satt og så på dette, men ikke gikk ut.

– Men de gikk ut og pekte ut gjerningsmannen for politiet.

– Nå snakker man om det som skjedde i etterkant.

– I så fall, hvorfor er ikke det med i artikkelen?

– Det er mulig du leser det slik. Vi har fått dette bildet av hva som skjedde og fortalt om det. Vi har ikke angrepet sikkerhetsvaktene.