Behov for nærhet

Superlokale aviser dekker et behov for nærhet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Da SolungAvisa kom med sin første utgave i fjor, uttalte medieforsker Sigurd Høst til Journalisten at veksten vitner om at superlokale næraviser dekker et behov for informasjon og nærhet.

Mens gamle lokalaviser rustes opp og gjør det godt, kommer det stadig flere nye til i kommuner som ikke har hatt en slik avis.

– Og mye tyder på at mange flere er på beddingen. Det morsomme er at det nærmest skjer en geografisk smitte, sier Høst og viser til Sørlandet, som i mange år hadde et fastfrosset avismønster.

– Først kom Høvågavisa og så fulgte nabokommunene etter. Man fikk Birkenes-Avisa, Frolendingen og nå sist ÅmliAvisa. Vi ser tilsvarende smitteeffekt andre steder også, sier Høst.

Lokale ildsjeler

Med unntak av SolungAvisa (Østlendingen) og Verran Namdalseid (Trønder-Avisa) er alle fjorårets tilskudd initiert av lokale ildsjeler utenfor etablerte mediehus. Av disse burde spesielt Gauldalsposten ha gode levevilkår, skal vil tro Høsts «lokalavisindikator»:

– Idealkommunen har 5-7000 innbyggere og et sentrum med noen butikker og litt annonsemarked. Den bør ikke ligge for nær en større by, men ha noe som gir lokal identitet, sier Høst.

Alt dette passer inn i beskrivelsen på Midtre Gauldal.

Gleder seg

Generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser (LLA) Rune Hetland gleder seg over at det startes langt flere lokalaviser enn det legges ned.

– Folk reiser mer og opplever større press på jobben. Da blir det enda viktigere med en trygg base, med hjem, familie og naboer. Her har lokalavisa en viktig funksjon. Den gir en oversikt over lokalsamfunnet og formidler at livet mer eller mindre går sin vante gang, i skarp kontrast til større aviser som må fange saker, spisse dem og skildre mer unormale ting som skjer rundt om i verden.

Utviklingen har på mange måter blitt den motsatte av hva man fryktet på 1990-tallet. At nye mediekanaler ville føre til at lokalavisene ville tape i kampen om folks tid.

– Så ser vi at det i stedet har gått den andre veien, sier Hetland.

Blitt bedre

Han peker også på at småavisene er blitt vesentlig bedre, og attraktive arbeidsplasser for flinke journalister. Dessuten har bedre rammebetingelser fra 2002 hatt betydning. Alle aviser med opplag under 4000 fikk da 100.000. kroner i ekstra produksjonstilskudd.

Powered by Labrador CMS