Tror på fortsatt vekst

Torsdag 14. februar offentliggjøres leser- og opplagstallene for 2007. Landslaget for Lokalaviser (LLA) har kunnet konstatere at deres medlemsaviser samlet har hatt en kontinuerlig opplagsvekst de siste 15 årene.

– Vi håper selvsagt på vekst også denne gangen, men etter så mange år med sammenhengende framgang, er vi forberedt på at den flotte statistikken må bli brutt en eller annen gang. Spesielt som folketallet i mange kommuner med LLA-aviser har gått jevnt ned gjennom mange år. Men selv om jeg ikke kjenner tallene som offentliggjøres om noen dager, vet jeg nok til å kunne si at det ikke er noen dramatiske forandringer fra 2006 til 2007, sier Rune Hetland, generalsekretær i LLA.

Skaper identitet

LLA har i dag 102 medlemmer, hvorav de fleste kommer ut én, to eller tre dager i uka. Det offisielle opplaget for LLA-aviser var i 2006 på 319.531, men tar man med også andre lokale fådagersaviser som av ulike grunner har valgt å stå utenfor LLA, kommer opplaget opp på 523.000.

Dette er 111.000 mer enn i 1990, mens totaltallet for samtlige aviser i Norge, uansett type, i samme tidsperiode har falt med 180.000. Tallene levner ingen tvil, lokalavisene har styrket seg betraktelig de siste drøye 15 årene.

– En vesentlig årsak til dette er åpenbart at lokalavisene er de eneste som faktisk forholder seg til hverdagen til folk der de er. Mens alle andre medier handler om «det der ute», fungerer lokalavisene som limet i lokalsamfunnet.

Flere aviser enn innbyggere

LLA-avisene hadde i 2006 om lag en million lesere. Mange av dem kan vise til en dekningsgrad i lokalmiljøet som langt overgår de større dagsavisenes.

– Spredningstallet varierer mye fra avis til avis, men vi har lokalaviser, slik som Drangedalsposten, som har et større opplag enn nedslagsfeltet har husstander. Forklaringen heter utflyttere. For folk som permanent eller midlertidig har flyttet ut, fungerer lokalavisen som forbindelseslenken til hjemstedet.

Proffere – og mer attraktive

Foruten at den økte interessen for det lokale har gitt LLA-avisene medvind, mener Hetland at de siste 15 årenes kontinuerlige vekst også har sammenheng med at lokalavisene er blitt mye bedre og mer profesjonelle. Delvis som resultat av statlige ordninger som økt produksjonsstøtte, etableringstilskudd og spesielle tilskudd for de minste avisene.

– Etter hvert som lokalavisene er blitt bedre og mer proffe, er også statusen deres blitt hevet. De er blitt mer attraktive som arbeidsplass, og gjennomtrekket i redaksjonene er blitt mindre.

Konkurransen øker

At det lokale er kommet mer i fokus, er naturlig nok positivt for LLA-avisene. Men det betyr også at konkurransen blir større. Ikke minst har regionaviser og større distriktsaviser kastet sine blikk på lokalmarkedet, enten ved oppkjøp av mindre aktører eller med egne superlokale bilag.

Hetland betrakter deres mulige satsing på lokale nettsider som en av de største utfordringene for lokalavisene, i årene som kommer. Men det aller verste og mest skumle på framtidshorisonten mener han er gratisaviser.

– Gratisaviser, som baserer seg bare på annonseinntekter, kan stjele såpass mye av annonsemarkedet, at det kan få dramatiske konsekvenser for eksisterende lokalaviser.