Morgenrutinen

Kjersti Løken Stavrum mener medienes største utfordring er å sikre uavhengighet av kildemakt, etablerte sannheter og google-søk

Hvis Kjersti Løken Stavrum trenger å kjenne at det rykker i journalistgenet, tar hun et søk i postjournaler eller Innsyn.no. For moro skyld.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Hver tirsdag og torsdag framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. 

Se alle «Morgenrutinene» her.

Kjersti Løken Stavrum begynte som administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier i november 2016. Fra 2013 til 2016 var hun generalsekretær i Norsk Presseforbund. Løken Stavrum har jobbet som journalist i Aftenposten, senere som featureredaktør for Aftenposten Aften, A-magasinet og Osloby.no. Hun har også vært sjefredaktør for KK og avdelingsdirektør for kommunikasjon og egne kanaler i NHO.

Og i kveld deler hun som juryleder ut priser til fagpressen.

— Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– All verdens aviser, bøker, sosiale medier, TV-programmer og kontakt med alle jeg kjenner – med andre ord ipaden og mobilen. Akkurat nå ar jeg også boken om hukommelse av Hilde og Ylva Østby fordi jeg skal lede en debatt om hvorvidt vi kan stole på kildene på Schibsteds og Stiftelsen Tinius’ konferanse ”Power of Journalism” denne uken (onsdag).

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Alle norske mediehus er blitt enige om felles logginn for abonnenter.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg leser så mye jeg rekker over av generelle nyheter og medie– og teknologinyheter fra etablerte kilder i Norge, Sverige, mye USA og England og mye via abonnementer på blogger og nyhetsbrev. Jeg synes jeg har passe gode rutiner, men jeg synes aldri jeg rekker å lese nok. Innimellom gjør jeg noen søk i Offentlig Elektronisk Postjournal eller Innsyn.no bare for moro skyld, for å kjenne at det rykker i journalistgenet.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Jeg er jo tidlig oppe om morgenen og bør spise med en som er morgenfrisk og opplagt. Men jeg er villig til å vente med frokosten og tilpasse meg amerikansk tid hvis Jeff Bezos stikker innom. Da kan jeg lage egg, havregrøt og nypresset appelsinjuice mens han snakker om sine visjoner og planer innen kombinasjonen teknologi, journalistikk og markedsutvikling.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Nå om dagen sykler jeg til jobb, og før den tid har jeg vært innom Aftenposten, NRK Alltid nyheter, VG, Dagens Næringsliv – og Klassekampen, Dagbladet og Finansavisen hvis alt har gått etter planen (hvilket det ikke alltid gjør).

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Alt som er digitalt og mobilt. Jeg får gjort mye innimellom.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Lite, men jeg blir litt matt av refrenget om at redaksjonene må bli mer ydmyke. Jeg synes de skal være så stolte de bare kan – og den stoltheten skal være basert på fremragende redelighet, åpenhet og raushet.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– At leserne og kildene opplever at journalistikk er noe for seg selv og noe man bør stå til rette for – i kakofonien av all annen informasjonsspredning. 

— Du er juryleder for fagpresseprisene og skal dele ut priser i kveld. Hvordan er den journalistiske tilstanden i fagpressen?

– Veldig bra! Også i år har det vært en vanskelig målgang, særlig for graveprisen. Jeg synes alle bør notere seg vinneren i den kategorien.

– Hvilke tanker gjør du deg om at fagpressen ikke får nullmoms på det digitale?

– Fagpressejournalistikk er styrt og produsert som all annen journalistikk; basert på redaktørplakaten og presseetikk. Den kan fylle inn noen av de hvite feltene som de nedbemannede massemediene etterlater seg. Det er ett av de mange paradoksene vi står oppi nå, at man vil risikere å skvise fagjournalistikken som omsider blir digitalt frigjort fra en låst målgruppe og derfor kan berike den brede offentlige samtalen. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Bare stå på! Det blir aldri bedre enn dette – og ingen har lovet at det skulle være enkelt. Dessuten burde du studere jus.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Jeg bør selvfølgelig svare mangel på en solid forretningsmodell. Men det er vi alle så enige om. Derfor vil jeg si evnen til å følge saker og områder over tid – og opparbeide kunnskap, forståelse og kildenettverk – og derved sikre uavhengig av kildemakt, etablerte sannheter og overfladiske google-søk. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Jeg er en hyppig bruker av emojies, men ikke for mange på en gang. Jeg har ingen klare favoritter, men synes smilegråte-varianten ofte er en god oppsummering. Til alle som synes dette er noe tøys; Oxford Dictionaries, som kåret ”post-truth” til fjorårets ord, kåret denne emojien til årets ord i 2015. Bare nevner det. 

– Når logger du av for kvelden?

– Mellom 23 og 24. Så sniktitter jeg litt på mobilen hvis jeg våkner i løpet av natten. Bare for sikkerhets skyld.

 

Powered by Labrador CMS