Ingen kultur for å grave

TØNSBERG (Journalisten): Dagens kulturjournalister egner seg ikke til graving, mens Camilla Bjørns VG-karriere skyldes hennes tramping på Vær Varsom-plakaten.

Published   Updated

Dette var to sentrale innslag i debatten om kulturjournalistikk på Skup-konferansen søndag. Innledningsvis ble det blant annet spurt om kulturjournalister stiller for få farlige spørsmål.

– Ja, mente Trygve Aas Olsen, tidligere Journalisten-redaktør og nå redaksjonssjef for Etter Børs i Dagens Næringsliv.

– Ikke kompetente

– Kulturjournalister er jevnt over dårligere enn andre journalister. Kulturavdelingene er ikke bemannet med folk som har kompetanse til å grave, og som koketterer med at de ikke forstår regnskaper. Slike journalister får ikke jobb hos meg, sa Aas Olsen, og la til at han nylig ansatte en tidligere Skup-vinner (diplomvinner Anders W. Hagen, red.anm.) som nå stadig leverer oppslag for DN.

Unn Conradi Andersen, kulturjournalist med studiepermisjon fra Dagbladet.no, beskrev hvordan kulturjournalister finner det besnærende å være en del av kunstnermiljøene.

– Jeg ønsker meg kulturjournalister som ikke binder seg så tett til kildene. Politiske journalister er kommet lenger på det feltet, sa hun.

Tråkket på VV

Camilla Bjørn ser ikke på seg selv som kulturjournalist i VG, men aksepterer å bli titulert underholdningsjournalist.

– Jeg jobber ofte med stoff som er ekstremt kommersielt og lavkulturelt, erklærte hun, før hun kom med følgende ironiske selverkjennelse:

– Jeg hadde ikke hatt den karrieren jeg har, hvis jeg ikke hadde jobbet i Se og Hør, der jeg tråkket på hele Vær Varsom-plakaten. Jeg hadde ikke lest plakaten, heller.

Når det gjelder nærhet til kildene understreket Bjørn at hun holder kildekontakten på et bekjentskapsnivå.

Gratisreklame

Aas Olsen tok et oppgjør med lanseringsjournalistikken, som han kalte gratisreklame.

– Vi må være kritiske. Det er behagelig å ikke være kritisk, og dette tyr kulturjournalister lett til. Det er et kunstig skille mellom kulturjournalistikk og annen journalistikk. Også på kulturfeltet må vi prøve å finne ut hva som skjer bak nyhetene og følge pengene, sa han.

Dette kjente Camilla Bjørn seg igjen i.

– Sjefene mine er opptatt av at vi skal følge pengene og overvåke nettverkene. Jeg er strålende fornøyd med å jobbe med underholdning. Det er viktig å ha det gøy langs veien, poengterte VG-journalisten.

Rekrutteringsproblem

Lars West Johnsen, reportasjeleder i «kjendisfrie» Dagsavisens kulturavdeling, mener det ikke er lett å rekruttere dyktige kulturjournalister med anlegg for å grave.

– Kulturfeltet har for liten prestisje i redaksjonene, og tiltrekker seg ikke de tøffeste gutta og jentene. De som er dyktige og kritiske journalister, sa han.

Det kan være et visst håp om mer gravende virksomhet i norske kulturredaksjoner. Onsdag starter nemlig Institutt for Journalistikk sitt første gravekurs for kulturjournalister.