Rom for sigøyner

Fra en dag til en annen byttet redaksjoner ut «sigøyner» med betegnelsen «rom». Språkvitere synes det har gått vel fort i svingene og vil ha rom for begge deler.

Published   Updated

– Redaksjonene kan gjerne slippe til og bruke rom. Men uten å forby ordet sigøyner. De bør koste på seg å variere mellom begrepene en stund framover, mener leder av terminologirådet, Johan Myking, som også er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Diskriminerende

I kjølvannet av medienes søkelys på den voldelige konflikten mellom Karoli-familien og Jansen-familien erklærte Jan Jansen at han ikke lenger vil bli kalt sigøyner, som han oppfatter som et negativt og rasistisk ord.

– Jeg føler meg ikke som et menneske når det ordet brukes. Og det bare gjentar seg og gjentar seg, det tar ikke slutt. Jeg føler meg ikke akseptert som menneske, sa Jansen til NRK.

Allerede dagen etter sendte nyhetsredaktør i NRK, Grethe Gynnhild Johnsen, ut et dekret til de ansatte med beskjed om at «sigøyner» skulle erstattes av «rom», «ut fra det faktum at sigøyner blir rasistisk oppfattet av romfolket.»

Tabu

Sjefredaktør i Aftenposten, Hans Erik Matre, var enig. «Sigøyner» måtte kastes på den samme språklige tabuhaugen som «neger».

– Jeg synes man skal legge stor vekt på hvordan et folk selv ønsker å bli betegnet, så når romfolket ønsker å bruke den betegnelsen på seg selv, syntes jeg det er naturlig å lytte til det, sa han.

På faglig hold uttalte professor i lingvistikk, Rolf Theil, at det finnes en internasjonal forestilling om at ordet «sigøyner» er nedsettende. Han gikk derfor inn for å slutte å bruke det, slik flere land i Europa har gjort.

Representativ

Myking synes lærdommen fra negerdebatten er grei. Man skal unngå uttrykk som gruppa det gjelder opplever som nedsettende. Det handler om alminnelig folkeskikk.

– Men i den debatten var det en gruppe med en tydelig og samlet holdning. Nå har enkeltpersoner uttalt seg og spørsmålet er om det er samme grad av konsensus. Det synes jeg man bør finne ut av, sier Myking.

Den såkalte negerdebatten gikk over lang tid med mange stemmer og Myking tror folk etter hvert skjønte problemet.

– Men jeg tviler på om folk flest i det hele tatt har tenkt at ordet sigøyner er problematisk. Og man skal være forsiktig med å sette diskrimineringsstempelet på dem som bruker det.

Heftig debatt

Selv om medier hoppet over diskusjonen går debatten friskt for seg på diverse nettfora.

Det argumenteres med at ordet rom allerede har flere betydninger og gir feil assosiasjoner. Og morsomheter om romkvinner, romoppgjør og romvesener har ikke latt vente på seg. Noen mener den politisk korrekte språkreguleringen begynner å nærme seg Harry Potter og «han hvis navn ikke må nevnes». Og leserne har naturligvis merket seg det ironiske i at når Aftenposten første gang unnlater å bruke betegnelsen som forbindes med kjeltring og tjuv, så skriver avisa om en romkvinne som bedrar samfunnet og tusket til seg barnetrygd.

Andre trekker fram at sigøynerkultur og -musikk har en positiv klang og høy status, og lurer på hva mediene nå vil kalle «Den norske sigøynerfestivalen Iagori», som musikeren Raya Bielenberg og hennes familie har gjort kjent og populær.

Beholder navnet

Arrangør Natalia Bielenberg, som er Rayas datter, sier de ikke har noen planer om å skifte navn på musikkfestivalen.

– Nei, det gjør vi ikke. For meg og min familie er sigøyner helt greit, sier hun.

– Du forbinder ikke noe negativt med ordet?

– Nei, for meg er det det samme hva mediene skriver. Folk vet jo ikke hva rom er heller. Men for noen er det veldig viktig at man bruker rom. Kanskje mediene kan bruke begge deler, så blir alle fornøyde, sier Bielenberg.

Konsultert

Forfatter og lingvist Helene Uri sitter i Aftenpostens eget språkråd og ble konsultert. Hun mente det var fint at avisa ville slutte å bruke et belastende begrep. Uri innrømmer likevel at beslutningen ble tatt svært raskt og at det trolig hadde vært fornuftig å tenke seg om to ganger.

– Jeg ser at man ikke har tenkt gjennom alle konsekvensene og i ettertid er jeg litt i tvil om hvor representativt dette utspillet er. Det kunne vært undersøkt. Mange uttalte seg da ordet «neger» ble debattert og vi vet mye mer om hvor representativt det negative synet på det ordet er, sier Uri, som understreker at hun prinsipielt er for å bytte ut belastende termer.

I tenkeboksen

Språkansvarlig i NTB, Anna Nesje, sier de fortsatt er i tenkeboksen.

– Jeg synes dette skjedde litt brått, men samtidig er det jo modig. NTB er nok på vei til å bruke rom mer. Men vi er ikke kommet dit hen at jeg har bedt Tansa bytte ut sigøyner. Foreløpig vurderer jeg å legge inn en advarsel, sånn at folk tenker seg om, sier Nesje.

Hun sier NTB hadde en debatt om ordet sigøyner for flere år siden, men at det ikke ble tatt noen bastant beslutning sist. Rom står i byråets ordliste med sigøyner i parentes. Og begge deler kan brukes. Nesje etterlyser at fakta kommer på bordet og at man undersøker nøye i miljøet om Jansens syn har stor støtte.

Journalist og språkspaltist Lars Aarønæs synes også det har gått vel fort i svingene.

– Jeg har ikke noe imot raske beslutninger, men her fjerner man på fem minutter et innarbeidet ord, som jeg må innrømme at jeg aldri har opplevd som negativt.

– Inntrykket er at vi har sagt noe galt i 100 år. Men det hadde vært greit med en grundigere diskusjon. Det er mulig det er riktig å bruke rom, men det er ikke lagt noe annet på bordet enn at enkeltpersoner synes sigøyner er fælt. Da får noen veldig stor definisjonsmakt, sier Aarønæs.

Han mener brå tabuisering har noen problematiske sider.

– Man kan bli så politisk korrekt til slutt at det blir to forskjellige språk i samfunnet. Folk sier sigøyner, men skriver rom. Og hva har redaksjonene tenkt å gjøre med leserforumene. Er det lov å skrive sigøyner der? Eller lager de en felles norm og en liste over forbudte ord som gjelder overalt?, spør han.

Homonymer

Myking mener argumentet om at rom er et ord som har flere betydninger er uinteressant.

– Homonymi, som dette heter på fagspråket, finnes det massevis av eksempler på. Det er litt pussig, men ikke noe man kan bry seg om. Iallfall gjør ikke vi lingvister det.

Nesje er enig og hun tror også morsomhetene vil gå over.

– At et ord høres rart ut kjøper jeg ikke. Mus – altså datamus – var også veldig rart for mange i starten.