Foto: Bjørn Åge Mossin.
Foto: Bjørn Åge Mossin.

– Dårlig tenkt er dårlig skrevet

Humor, VG-skole, krøll på halen og kompislesing ga Hege Ulstein språkpris.

Published   Updated

Journalist og kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen, er tildelt NTBs pris for godt mediespråk. Prisen består av 10.000 kroner og en karikaturtegning av vinneren. I juryens begrunnelse står det at prisvinneren skriver kort, og er språksikker og humoristisk. Spennende titler og avslutninger med snert trekkes også fram i begrunnelsen.

– Hvor mye tid bruker du på språket når du skriver?

– Det er litt forskjellig, avhengig av hva jeg skriver. Jeg bruker som oftest én dag på kommentarer. Jeg jobber mye med innhenting av informasjon og fakta, men jeg tenker gjennom og jobber med språket hele tiden helt fra jeg får ideen. Til denne ukas kommentar har jeg for eksempel allerede skrevet tittel og ingress, for jeg fikk en god idé. Men det er også viktig å ikke la seg låse av det. Jeg lar også kolleger lese kommentarene mine og får tilbakemeldinger. Kompislesing er alltid bra.

– Hva er dine styrker språklig?

– Det er innmari vanskelig å bedømme seg selv. Men jeg har et uhøytidelig forhold til språk. Jeg tar det ikke så tungt, og prøver å bruke virkemidler som humor. Jeg føler jeg får til det, å få folk til å humre litt, og allikevel få fram et alvorlig poeng. Det er viktig å ikke kjede leseren. Leseren kjøper avisen, det skulle bare mangle at de fikk en hyggelig leseopplevelse i tillegg til informasjon.

– Du er aktiv på twitter. Har tegnbegrensningen der påvirket språket ditt?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg var sommervikar i VG for mange år siden. Da måtte vi gå på VG-skolen i to dager før vi fikk lov til å begynne å skrive. Der var det en som sa at i VG skal ingen ingresser være på over 20 ord. Det kan virke firkantet, men det tvinger deg også til å tenke på hva du egentlig prøver å si. Det heter jo at dårlig skrevet, er dårlig tenkt. Det er heller andre veien, at jeg synes det er lett å twitre siden jeg er vant til å fatte meg i korthet.

Ulstein tvitret sin takknemlighet etter tildelingen av prisen.

– Hvor henter du inspirasjon?

– Jeg leser mye, og jeg snakker med folk som ikke er i mediebransjen som har andre synspunkter enn meg. Jeg tenker ofte over ting en gang til, det er ikke alltid ting er så enkelt som det først virker. Jeg prøver å se saken fra en annen synsvinkel, og prøver å vri å vende på det.

I juryens begrunnelsen står det at Ulstein setter dagsorden “ved hjelp av korte, spennende titler som gjerne må være lånt fra kulturfeltet eller hendelser man kjenner igjen annetstedsfra.”

– Hvorfor gjør du det?

– Det er for å skape en gjenkjennelse hos leseren. Det kan bli litt høytsvevende med politiske kommentarer, men ofte er jo temaet veldig jordnært.

– Ofte begynner du og avslutter tekstene dine med det samme. Gjør du dette bevisst?

– Ja, det er et av de eldste triksene i boka. At man henter inn noe fra starten i teksten inn i sluttpoenget. Man tar leseren med på en reise, og hjem igjen på slutten. Det er noe jeg ofte bruker når det passer. Det kalles vel krøll på halen.

- Kan du nevne en tekst du er spesielt fornøyd med, og hvorfor?

- Kommentaren «Røde Kors» er en ganske typisk kommentar. Jonas Gahr Støre har jobbet i Røde Kors, og teksten handler blant annet om et Ap-KrF-samarbeid og om kristendom, så tittelen står bra, synes jeg. Ordspillet i ingressen var jeg også fornøyd med. Utgangspunktet var jo å skrive et eller annet i forbindelse med at Støre ble 50. Dessuten tar den for seg to ganske tunge temaer - moderne tro og mulige framtidige samarbeidskonstellasjoner mellom Ap og sentrum - på veldig liten plass og uten at det blir kjedelig eller tungt å lese. Det er vanskelig å tøyse med religion og andres tro, tvert imot er det et tema som ofte påkaller pompøsitet. Jeg var fornøyd med at jeg kunne skrive lekent og morsomt om det uten at det ble respektløst. Og samtidig si noe alvorlig.