Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund Foto:  Birgit Dannenberg
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund Foto: Birgit Dannenberg

Fraråder Breivik-intervju

Kokkvold mener folk er idioter om de ikke ser at intervju med Anders Behring Breivik er en ekstrem belastning for pårørende.

I forrige uke ble det kjent at flere medier står i kø for å intervjue terrorsiktede Anders Behring Breivik. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund råder mediene fra å intervjue Breivik før rettssaken neste år – selv om det skulle bli mulig.

– Vet nok

– Man må være en idiot eller moralsk blindgjenger for ikke å se at det vil være en ekstrem belastning for de pårørende om Breivik blir intervjuet før rettssaken, sier Kokkvold.

– Hensynet til dem bør gå foran informasjonsansvaret i dette tilfellet. Vi har ingen plikt til å formidle hva han mener.

Kokkvold trekker fram at Breivik i det såkalte manifestet skriver at ugjerningene 22. juli var «markedsføring» inn mot en rettssak. Dokumentet gjør også at offentligheten vet langt mer om Breivik enn mange andre drapspersoner, påpeker generalsekretæren.

– Vi er i en situasjon hvor de pårørende bare så vidt har fått sine kjære i graven. Det vil i beste fall være umusikalsk å be om intervju med Anders Behring Breivik nå. Dessuten tror jeg det er utelukket å få et slikt intervju, sier Kokkvold.

Kan få delvis isolasjon

Førsteamanuensis Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen har skrevet doktorgrad om offentlig rettergang og medier. Bortsett fra i fullstendig isolasjon, sier hun at det ikke finnes regler som har til formål å begrense fengsledes alminnelige ytringsfrihet i Norge.

Straffeprosessloven åpner likevel for delvis isolasjon ved at fengslede kan illegges særlige begrensninger på kommunikasjon. Politiet må i så fall begrunne det med hensyn til etterforskningen. Aarli sier at delvis isolasjon ikke har til formål å begrense den fengsledes ytringsfrihet.

– Bestemmelsen er der for å begrense den innsattes impulser utenfra slik at den fengslede ikke kan endre forklaring eller lignende. Men den er ikke ment å begrense en alminnelig rett til ytringsfrihet, sier Aarli.

Hun sier at det ikke finnes noen absolutt frist for hvor lenge en isolasjon kan ilegges. Den 26. juli ble Breivik fengslet i åtte uker, hvorav de fire første skulle være i fullstendig isolasjon. Isolasjonen ble forlenget i tingretten den 19. august.

– Uheldig med forlengning

Aarli mener likevel det kan være uheldig for tilliten til politiet i denne saken dersom de ber om å forlenge den fullstendige isolasjonen av Breivik utover de åtte ukene han allerede er ilagt.

– Hvis isolasjon ikke er strengt nødvendig for saken, burde politiet åpne saken i stedet for å lukke den. Denne saken handler allerede om tilliten til politiet.

Breivik vil først kunne snakke med medier når han ikke lenger er under fullstendig eller delvis isolasjon og dersom han samtykker til å bli intervjuet. Aarli peker på hvor spesiell denne saken er ved at Breivik nettopp ønsker å ytre seg:

 – Det er uvanlig at fengslede er så taletrengte som i denne saken.

Presseansvar

Hun påpeker at det er her pressens egne regler som vil gjelde.

– Når det ikke finnes regler som begrenser hans alminnelige ytringsfrihet, kommer presseetikken inn. Da blir det opp til mediene selv hva de ønsker å gjøre. Journalistene bør vurdere nøye i hvilken grad de vil være talerør for fengslede i denne saken.

Selv om gjerningsmannen skulle komme ut av isolasjon kan fengselet, ifølge Aarli, likevel sette begrensninger på hvem han får snakke med og når intervjuer kan skje.

– Fengselet kan begrense mediebesøk både av praktiske hensyn og av hensyn til privatlivet til medfanger. Det ligger i fengselets natur at friheten til de innsatte er begrenset. Dette betyr at besøks- og kommunikasjonstid vil være regulert.

– Mediene vil heller ikke ha noe krav på å kunne filme i fengselet. Her vil hensynet til medfanger og andre praktiske forhold kunne begrunne at journalister må nøye seg med mer gammeldagse intervjuteknikker, sier Aarli.