Britiske journalister advares

Det var i en tale til studenter ved City University i forrige uke at regjeringsadvokat Dominic Grieve sa at det ikke er gitt at journalister er unntatt rettsforfølgelse, ifølge nettstedet journalism.co.uk.

Under talen, som tok for seg temaet forakt for retten, erkjente regjeringsadvokaten at journalister har rett til å produsere korrekte og rettferdige rapporter om rettslige saker. Men samtidig advarte han om at noe ikke kan gjentas uten konteksten bare fordi noe er sagt.

– Det gjenstår fortsatt å få dette spørsmålet endelig avgjort, men det vil innen kort tid bli vurdert videre av parlamentet. Men i mellomtiden - skrivere, vokt dere, sa Grieve.

Han kritiserte også pressen for å ha mistet evnen til å beherske seg, og at de ignorerer ansvaret sitt.

– Jeg er bekymret for det jeg opplever som en økende tendens i pressen om å teste grensene for hva som er akseptabelt å rapportere i kriminalsaker, sa Grieve i talen, som er publisert i sin helhet på nettstedet journalism.co.uk.

Immune parlamentsmedlemmer

Bakteppet for uttalelsene er saken tidligere i år hvor en britisk idrettsperson sikret seg en rettslig forføyning mot at medier kunne navngi personen i forbindelse med en romanseaffære.

Kjennelsen stoppet imidlertid ikke tusenvis av Twitter-brukere fra å navngi personen - uten at mediene samtidig kunne gjøre det samme. Da et britisk parlamentsmedlem i en debatt navnga personen fulgte mange medier opp med også å omtale navnet hans i tilknytning til saken.

Parlamentsmedlemmet kunne navngi personen fordi medlemmene er immune mot slike rettsforfølgelser nettopp fordi de er lovgiver. Tilsvarende hevder mediene at de må kunne fritt rapportere fra debatter i nasjonalforsamlingen.

Paradoks

Advokat Jon Wessel-Aas, som jobber med medierett i advokatfirmaet Bing Hodneland, påpeker at det ligger et paradoks i at britiske medier ikke kan omtale rettslige kjennelser samtidig som de samme kjennelsene kan debatteres i parlamentssalen - som mediene kan rapportere fra.

– Bruken av slike forhåndssensurerende kjennelser hvis eksistens og innhold heller ikke kan omtales er uheldige for demokratiet fordi da hindres en demokratisk debatt om hvordan ytringsfrihetens grenser trekker i praksis. Paradokset kommer fram ved at parlamentet ikke kan være bundet av forføyningene, sier Wessel-Aas.

Han mener at medier må kunne rapportere også fra slike debatter i parlamentet, men er enig i at de må holdes innenfor den konteksten og sammenhengen diskusjonen skjer i når det gjelder enkeltpersoners privatliv

– Hele offentligheten får delta i å se grensedragningene gjennom rapporteringen fra parlamentet. Storbritannia er også underlagt europeiske regler om ytringsfrihet. Det vil holde hardt å kunne dømme et presseorgan som referer saklig fra en debatt i parlamentet.

– Har fråtset i kjendisliv

Wessel-Aas mener det først og fremst er de britiske tabloidmedienes uhemmede utlevering av kjendisers privatliv over mange år som har skapt vanskeligheter i Storbritannia.

– Grieves utspill er en konsekvens av en ekstremkjennelse og at britiske tabloider har fråtset i kjendisers privatliv uten god grunn, sier han, og viser til den pågående Leveson-undersøkelsen som har kommet i stand etter telefonhacking-avsløringene i Storbritannia.

Undersøkelsen skal vurdere kultur, praksis og etikk i britiske medier. Den skal gi anbefalinger på hvordan pressen bør reguleres i framtiden og ta hensyn til både pressefrihet og å sikre høye profesjonelle og etiske standarder.

Selvregulering

Wessel-Aas peker på at Norge og Storbritannia skiller seg i hvordan presseneetikken håndheves.

– Norge har åpenbart blant de beste håndhevingssystemene for pressen i Europa med selvregulering og at mediene er medlem av Presseforbundet. Debatten i Storbritannia viser hvor viktig det er at mediene regulerer seg selv for å unngå krav om overdreven lovgivning.