Vil ha sitatsjekk inn i etisk regelverk

Ryddig av avisen, mener Kokkvold.

Den danske avisen Politiken vil endre de etiske husreglene til også å gjelde sitatsjekk. Ifølge danske Journalisten vil de kreve at alle journalistene som hovedregel tilbyr sitatsjekk.

I tillegg bør kildene i størst mulig omfang få klarhet i hvilken kontekst sitatene skal benyttes i. Riktignok med noen unntak, som for medievante maktpersoner.

Ikke hugget i stein

Utspillet om sitatsjekk fra ledelsen har vakt reaksjoner internt i avisen. Flere av journalistene er mot kravene om å tilby sitatsjekk. Tillitsmann Lars-Bo Larsen mener det derimot er et godt tiltak og ønsker disse velkommen.

Sjefredaktør Bo Lidegaard sier at den nye regelen skal oppklare misforståelser hos kildene.

– Vi vil gjerne unngå at det oppstår tvil hos kildene dersom de opplever at noen journalister gjør en ting, mens andre velger en annen løsning, sier redaktøren til danske Journalisten.

Han legger til at regelen ikke er hugget i stein og at det finnes unntak.

– Vi bruker formuleringer som «bør», «i størst mulig omfang» og «som utgangspunkt». Det er jo særtilfeller hvor vi velger å ikke sende sitater til sjekk hos kildene. Det er ikke en regel uten unntak, sier redaktøren.

Lav terskel i Bergen

Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende forteller at avisens ledelse mener det skal være en lav terskel for å gi kildene sitatsjekk.

– Vi skriver om mye som er komplisert, og da kan en sitatsjekk være oppklarende, og feil kan ryddes opp i, sier hun.

Samtidig mener Eilertsen at det fort kan bli veldig til merarbeid å sende avgårde hver eneste sak til sitatsjekk. 

Å fortelle konteksten sitatene er brukt i, varierer graden av hvor mye BTs kilder får vite. Eilertsen forteller at i konfliktsaker vil kilden få gjengitt sitatet den skal kommentere.

– Men vi pleier å sende sitatene deres for gjennomlesning, ikke artikkelen. Resten er vår redigering.

God kutyme

Redaktør Espen Egil Hansen i VG ønsker ikke flere regler, men når det er sagt mener han det er positivt at redaksjoner ønsker å ha ryddighet rundt sitatene.

I VG har de ingen pliktregler som tilsier at journalistene skal tilby sitatsjekk, men mange gjør det.

– Det er en god praksis å forsikre seg om at intervjuobjektet føler at poengene kommer frem.

Hansen er enig med sjefredaktør Lidegaard i at det finnes situasjoner det ikke er naturlig å gi sitatsjekk, men understreker at det er viktig at det siteres nøye.

– Jeg har noen ganger sittet igjen med følelsen av at journalisten har en setning fra et lenger intervju som brukes som journalisten vil. Det er ikke bra for journalistikkens troverdighet.

Kan virke mot sin hensikt

Ansvarlig redaktør Anders Opdahl i Nordlys forteller at deres kilder alltid får sitatsjekk dersom de ønsker det. Konteksten blir normalt forklart.

Han mener at det i enkelte tilfeller likevel kan virke mot sin hensikt å fortelle hva konteksten går ut på dersom intervjuobjektet er motvillig til intervjuet.

– For vår del, som en regionavis oppunder isflaket, vil det være rart å gjennomføre noe slikt på alle saker. Norske journalister er flinke til å gjengi intervjuobjektene sine, og jeg mener det bør være opptil hver enkelt journalist å tilby sitatsjekk. Når det er sagt bygger det på journalistens troverdighet å tilby sitatsjekk, sier han.

Kan være restriktive

– Hos oss opplever jeg det er mange som spør om sitatsjekk, og får det. Det opplever jeg sjelden som problem for mange journalister ønsker å sikre sitatene de gjengir, sier nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i Aftenposten. 

Han forteller at det hender at enkelte ønsker å trekke sitatene sine i ettertid, men er de medievante folk som vet hva det innebærer å stille til intervjuer, kan det være Aftenposten er mer restriktive med å følge deres ønsker.

Udramatisk i Norge

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det er ryddig av Politiken å innføre slike tiltak. Samtidig opplever han selv at stadig flere journalister tilbyr sitatsjekk.

– Så det er ikke noe dramatisk med tanke på praksisen i Norge. Vær Varsom-plakaten, som alle med pressekort bør kunne, er minimumsregler og at noen medier vil tilby sine kilder og kontakter bedre vilkår er utmerket, sier han.

Kokkvold understreker viktigheten av ikke å tillate kilder å endre sitatene sine radikalt, men at det bør begrense seg til rettelser av faktiske feil. Slik det var før endringen av eiendomsretten av sitatene i 1994. Frem til da hendte det at for eksempel politikere testet utsagn, som senere ble trukket ved sitatsjekk.

– Men det må være lov å gjøre feil, alle kan angre, sier Kokkvold, som selv ved et par anledninger har trukket sitater.

PS. Samtlige som er intervjuet i denne saken har uoppfordret fått tilbud om sitatsjekk.