– Pinlig for Medietilsynet

Men kritikerne av Edda Media-oppkjøpet ser rolig på at Amedia får beholde seks aviser.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Berner Gruppen, som blant annet eier Dagbladet, og Polaris Media kjempet i fjor mot at A-pressen skulle få gjennomføre oppkjøpet av Edda Media. Både Berner og Polaris betrakter seg ferdig med saken, og hisser seg ikke opp over Medieklagenemndas avgjørelse om at Amedia får beholde seks aviser i problemregionen Østviken.

Berners konsernsjef Tore Stangebye mener imidlertid at avgjørelsen må få konsekvenser for Medietilsynet, som altså ikke nådde fram med sitt syn i klagenemnda.

På linje med nemnda

– Vi reagerte på at Apressen fikk lov til å kjøpe Edda Media i utgangspunktet. Når Medietilsynet godkjente oppkjøpet på vilkår i fjor, uten å ta ut noen av de virkelig store avisene som kunne klart seg på egen hånd, så må jeg si at jeg på mange måter er på linje med klagenemnda. Dette dreier seg om små aviser, som jeg vurderer ikke ville hatt noen særlig mulighet til å klare seg alene i konkurransesituasjonen i sine nærmiljøer. Det er helt andre ting vi var opptatt av enn å ta ut Rakkestad Avis.

– Så du ser egentlig stort på at Amedia nå får beholde sine aviser i Østviken?

– Ja, når det er blitt som det er blitt så må vi si det. Men samtidig er det, fra starten av, et tankekors. Det viser at Medietilsynet ikke har gode nok retningslinjer og makt og myndighet til å gjennomføre vedtak.

Ferdig med saken

Konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media ønsker ikke å kommentere klagenemndas vedtak.

– Vi var imot at A-pressen skulle få overta Edda Media. Da Medietilsynet kom med sin godkjenning under vilkår i august, var vi i realiteten ferdig med saken. For oss er den nå historie, og ut over det har vi ingen kommentar. Nå ser vi framover og jobber med mange spennende Polaris-prosjekter, sier Koch.

– Det blir pinlig

Stangebye ser klagenemndas avgjørelse i lys av at nemnda i 2008 omgjorde Medietilsynets nei til Schibsteds planer om å etablere datterkonsernet Media Norge.

– Det blir litt pinlig. Disse to vedtakene viser at retningslinjene ikke har vært tydelige nok.

– Nå er departementet i ferd med å revidere medieeierskapsloven. Men inntil en ny lov er på plass, kunne tilsynet egentlig gjort noe annerledes?

– Vår opplevelse er at det må være en politisk vilje til å tilføre Medietilsynet et krystallklart regelverk og tilstrekkelig makt og myndighet til å gjennomføre vedtak etter loven. Det er her det skorter.

Vil ha tredje aktør

– Kan Kulturdepartementets høringsutkast til ny medieeierskapslov bedre situasjonen, slik du ser det?

– Jeg vil gjerne se det helt klart før jeg uttaler meg. Vi er kritisk til den eierskapssituasjonen vi har fått, der det er i ferd med å bli to store avisaktører. Det burde være rom for en stor tredjeaktør. Det ser det ikke ut som om de klarer å få til.

Stangebye er ikke veldig optimistisk i sitt håp om en politisk endring, heller ikke om det skulle bli en borgerlig regjering fra neste høst.

– Så langt har ikke den borgerlige siden vært altfor positiv til mediepolitikk. Så jeg tror ikke vi skal ha store forhåpninger til at det vil bedre situasjonen betydelig. Men det får vi se på.

Krever helhet

Høyre og Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for klar motstand mot å utvide pressestøtten og la Dagbladet bli omfattet av ordningen. Stangebye understreker at mediepolitikken og mediemangfoldet må sees som en helhet, inkludert både pressestøtten, momsfritaket og medieeierskap.

– De borgerlige må gjøre seg opp en mening om alle disse enhetene før de går ut og tar en.

Koch ønsker ikke å kommentere eventuelle konsekvenser for Medietilsynet, i kjølvannet av nok et sviende nederlag i Medieklagenemnda.

Powered by Labrador CMS