Refser medienes dekning av pressestøtten

Trygve Aas Olsen etterspør kritiske spørsmål om ordningen.

Published   Updated

Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og tidligere Journalisten-redaktør Trygve Aas Olsen tar et kraftig oppgjør med medienes dekning av pressestøtten.

Halvparten til fem

Kritikken går ut på at redaksjonene ikke stiller kritiske spørsmål til en støtteordning som sikrer livsgrunnlaget til mange i bransjen. Olsen trekker særlig fram de fem meningsbærende avisene Klassekampen, Dagsavisen, Dagen, Vårt Land og Nationen som samlet mottar 164 millioner kroner. Det er 53 prosent av det samlede støttebeløpet.

– La oss kalle avisene bedrifter og pressestøtten subsidier for moro skyld. Halvparten av subsidiene går til fem bedrifter. Så kan man spørre seg: Hvordan hadde journalister stilt seg til en slik ordning hvis det var en hvilken som helst annen bransje? spør Olsen.

Kritiske spørsmål

Kritikken kommer frem i den ferske boken «Kritisk kulturjournalistikk». Dette er ikke første gang forfatteren tar et oppgjør med kolleger i egen bransje. I 2010 vakte han oppsikt med boken «Sex, drap og dårlig ledelse» om sine år som journalist i Dagbladet.

Til spørsmålet om hva journalister kan gjøre bedre for å dekke pressestøtten, svarer Olsen at journalister må spørre om den gir en god fordeling, om den virker og om den er skjev med en god eller dårlig grunn.

– Journalister må stille grunnleggende spørsmål som om utvalget av aviser er rettferdig og fornuftig. Og om subsidiene blir brukt på en riktig måte. Hva har mottagerne gjort med pengene? Og så kan de jo spørre publikum om hva de syns om pressestøtten. Er det fornuftig å bruke 300 millioner kroner på dette?

– Og disse spørsmålene skal pressestøttemottagerne reise?

– Prinsipielt og i en ideell verden, ja. Men hvis VG eller en annen redaksjon, Journalisten for den saks skyld, hadde gjort det, hadde de andre måttet forsvare seg på en bedre måte enn i dag.

– Meningsenfold

Olsen, som tidligere også har vært redaksjonssjef i Dagens Næringsliv, refser særlig de avisene som mottar pressestøtte for måten de har dekket ordningen på.

– Hensikten med pressestøtte er å bidra til meningsmangfold. Men bidro disse avisene til mangfold rundt pressestøtten? Det gjorde de ikke. De bidro til meningsenfold.

– De styrer den offentlige debatt rundt dette spørsmålet. Det stiller dem i en helt umulig situasjon. Som dirigent av den offentlige debatt har de lovet å bidra til meningsmangfold. Det er derfor de får pressestøtte. 

Han går skarpest i rette med sjefredaktør og administrerende direktør Eirik Lysholm Hoff i Dagsavisen på bakgrunn av en kommentar fra januar i fjor hvor han antydet at framtidige mulige Watergate-skandaler ikke vil bli avslørt dersom pressestøtten reduseres.

– Jesus Christ. Dagsavisen har aldri avslørt noen Watergate. Ingen aviser med (direkte, journ.anm.) pressestøtte har noen gang vunnet Skup-prisen, sier Olsen, og skynder seg å legge til at det ikke betyr at avisen driver dårlig journalistikk. 

Kampanje

Andre som får gjennomgå er Helge Simonnes i Vårt Land og Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Sistnevnte avis mener Olsen dekket pressestøtten noenlunde ryddig, blant annet gjennom intervjuer med Høyres Olemmic Thommesen og Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg i fjor.

Men bare frem til 7. august. Da mener Olsen den revolusjonære avisen «tiltet over», i forbindelse med omtalen av kampanjen «Bevar norsk mediemangfold». Da hadde de et stort bilde av Bondevik på forsiden med teksten «Bondevik til kamp for pressestøtte: Ber Erna snu».

– De lager en politisk kampanje og presenterer det journalistisk nærmest som om Bondevik på egen hånd har skapt en aksjon for pressestøtte. Realiteten er at det er Klassekampen og andre aviser som har opprettet et nettsted og startet kampanjen.

– Burde de unnlatt å skrive om pressestøtten?

– Svaret er antageligvis ja. De kunne godt drevet en lobbykampanje gjennom presseorganisasjonene. Men jeg syns de burde vært forsiktig med å dekke det redaksjonelt. For de er inhabile når det angår dem selv. Tenk om de fant ut at pressestøtten ikke virker. Hadde de fortalt det?

Hvorvidt kampanjen faktisk hjalp fram til å sikre pressestøtten i statsbudsjettet i fjor, vil Olsen ikke uttale seg om.

Saken fortsetter under grafikken!
Den interaktive grafikken under viser hvilke aviser som mottok produksjonsstøtte i 2013, i alt 308 millioner kroner. Trykk på den enkelte avis for detaljer. For alfabetisk oversikt: Trykk på den lille pilen over de horisontale søylene. Ved å velge den midterste boksen øverst får du oversikt over støtten fordelt på avisenes eiere, mens boksen til høyre gir deg avisenes opplag. Grafikk: Bjørn Åge Mossin

Laugsmentalitet

Kritikken rammer også de andre mediene som ikke mottar direkte pressestøtte i form av produksjonsstøtte. I boken peker Olsen på momsfritak for alle papiraviser og laugsmentalitet blant journalistene som årsaker til at kritisk journalistikk rundt pressestøtten er fraværende.

– Det er naivt å tro at det er Dagsavisen som vil være kritisk. Men jeg vil ikke være urimelig. Min kritikk går spesielt mot de meningsbærende fordi det er de som kom med denne kampanjen som de dekket på egen redaksjonell plass, understreker forfatteren.

Ukritisk

I boken som lanseres i disse dager inngår kritikken av pressestøttedekningen i en kritikk av kulturjournalistikk generelt.

– Den er for ukritisk. Jeg mener kulturjournalistikken har for lite av det journalistikk på andre områder, som næringsliv og politikk har. Kulturjournalister håper kulturlivet skal gå bra. Det er fint at kulturlivet går bra, men journalister skal ikke være en del av heiagjengen.
Journalisten følger opp saken!