– Mediene vinner alltid injuriesaker

BERGEN (Journalisten): Mediene vinner nesten alltid injuriesaker, opplyser advokat Cato Schiøtz. Derimot taper mediene konsekvent alle saker som angår privatlivets fred.

Published   Updated

På Nordiske Medier betegnet Schiøtz, som kanskje er blant landets fremste medieadvokater, situasjonen for mediene som meget, meget tilfredsstillende med tanke på injuriesøksmål. De siste 7,5 årene har det vært 67 avgjørelser for norske domstoler som gjelder injuriesøksmål. 48 av disse sakene var medierelaterte, og i 43 av sakene var det mediene som vant. Bare i fem saker vant den påstått fornærmede part fram mot mediene.

Cato Schiøtz la fram fersk statistikk som viste at det siden 1999 var ført 24 medierelaterte injuriesaker for tingretten, og i 21 av sakene vant mediene. For lagmannsretten er det ført 17 saker – mediene vant 15 av dem. Åtte medierelaterte injuriesaker har gått helt til Høyesterett, og mediene har vunnet sju.

Tapte alle sakene

Den ene saken som mediene ikke vant, saken mellom finansmannen Tom Vidar Rygh og Tønsbergs Blad, ble imidlertid snudd om i Strasbourg, da avisen fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Utviklingen viser altså at mediene ikke tar feil, sa Schiøtz som imidlertid la til at når det gjelder privatlivets fred, så taper mediene alltid.

De siste 20 årene har det vært åtte saker mot norske medier på grunn av påstått brudd på reglene om privatlivets fred. Mediene tapte samtlige, og disse har fordelt seg med fem saker mot Se og Hør og to mot VG. Det skal tillegges at den ene saken, Lillo Steenbergs klage fordi VG fotograferte med teleobjektiv fra hans bryllup, er anket og er dermed ikke rettskraftig ennå.

Restriktive med privatlivets fred

Advokat Schiøtz betegnet situasjonen som «krise» når det gjelder privatlivets fred. På dette feltet er norske domstoler meget restriktive, og det de særlig ser etter er om fakta i saken er tilstrekkelig sjekket, om kildekritikken har vært god nok, om saken er for bombastisk framstilt, om det er mangel på balanse og om det er snakk om ufunderte spekulasjoner. Domstolene legger også vekt på om gjengivelsene er riktig, om mediene burde ha ventet litt med publiseringen og om titler eller ingress er for mye spisset.

– Når det gjelder titler og ingress har domstolene innført en noe mildere praksis i det man nå ser artiklene i sin helhet, sa Schiøtz som mente at mang en spissing av sakene skjer på desken uten at det er dekning i selve brødteksten.

– Nå kan slurv og spissing av sakene på desken reddes ved at saken ellers er riktig framstilt i brødteksten, sa Schiøtz.

Taper på sex og sykdom

Advokat Cato Schiøtz understreket at når det gjelder privatlivets fred bør varsellampene i redaksjonene begynne å blinke så snart man beveger seg inn på sex.

– Saker om seksualitet, utroskap, legning og slikt er ikke av allmenn interesse og det blir det slått ned på, sa han.

Også forhold som har med alvorlige sykdommer å gjøre og gjengivelse av privat kommunikasjon, for eksempel private brev, er sikre tapere i norsk rettsvesen, mener Schiøtz.