– Kaffe eller te?
– Helt klart kaffe. Jeg drikker aldri te. Jeg er daglig innom kaffebaren for å kjøpe meg en stor kopp svart kaffe.
– Hva har du på nattbordet?
– Ny DAB-radio! Og mobil. Jeg har alt jeg trenger på mobilen, også bøker. Leser alle bøker og alt av aviser (e-avis) på mobil. Hører radio/pod, og ser også på TV, filmer og serier via mobil, med mindre vi i familien skal se noe i fellesskap – noe jeg mener er litt viktig. Akkurat nå ser vi «Farmen», «71 grader Nord» og «Sinnasnekkeren» sammen med ungene.
– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?
– Jeg sjekker alltid Facebook og VG før jeg står opp. Deretter leser jeg e-avisene til Aftenposten, Dagens Næringsliv og GD (Gudbrandsdølen Dagningen) på bussen på vei til jobb. Og på jobb har jeg en fast runde på nettsidene til Dagbladet, TV 2 og NRK, samt Journalisten, Kampanje og Medier24.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– For uten «fred i verden», så er det nok – basert på egen interesse – overskriften: «Nå er torader trendy».
– Hvor leter du etter gode saker?
– Ofte på Facebook, hos folk jeg vet legger ut bra saker, eller Twitter. Som regel kommer de bra sakene fra de redigerte mediene, både nasjonale og internasjonale medier.
– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
– Selvsagt Donald Trump (alt med Trump er jo interessant). Men også Joshua French (hva skjedde egentlig?) og Julie Andem kunne jeg tenkt meg å snakke med, fordi jeg har lyst til å høre mer om hennes tanker om ulike scener i Skam. Også personer som Therese Johaug, Mette-Marit, Thorbjørn Jagland etc har historier og erfaringer som jeg er nysgjerrig på.
– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?
– De syv gode hjelperne er fine: Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, når og med hvilken konsekvens. Av disse liker jeg nok «Hvorfor» best, da jeg er en nokså nysgjerrig person.
– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?
– Kolleger. Deretter pc og mobil.
Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?
– «Fallet Kevin» gjorde sterkt inntrykk. Og TV 2s «Vårt lille land» med historien om legen som gjorde en feil slik at et barn døde, og foreldrene som tilga og lot han ta imot deres andre barn. Budstikkas serie om Snapchat har vært engasjerende, fordi jeg har barn på 13 år selv. DNs sak om Boligbyggs boligkjøp i Oslo og VGs avsløring av politioperasjoner på det mørke nettet var viktig journalistikk. Og NRK Brennpunkt hadde for en stund siden et program om bakmennene i boligmarkedet og nå om ungdom på Tøyen. Aftenposten historie om fotballspilleren som mistet begge beina i jordskjelvet gjorde sterkt inntrykk – også på ungene. Ellers blir jeg inspirert av kommentarjournalistikken. Gode kommentarer som gir meg nye tanker, eller snur en sak opp-ned, ser det fra en annen side, og som jeg gjerne kan være uenig i. Også petiter som nesten gjør poesi ut av små, hverdagslige episoder, er jeg veldig glad i. Mitt yndlingstema er nok å lese noe om by og land, da dette er en spagat jeg som kommer fra dalen, men bor i Oslo står i og tenker på nesten daglig.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– Det er ikke så mye som irriterer meg. I min jobb blir man nesten litt motsatt; litt oppgitt over alle som lar seg så lett irritere over mediene i saker der de selv ikke er direkte berørt eller rammet selv. Ja, selvfølgelig er det enkelte feil og saker som er litt dårlig vinklet, eller såkalte «tullesaker», men det er så mye annet og. Ikke alt er, eller kan være, undersøkende journalistikk, men journalistikk skal jo både glede, ergre, inspirere, underholde, informere, kritisere, belyse og opplyse. Ja takk til både Se og Hør og Morgenbladet. Jeg finner noe interessant i begge medier.
Det som imidlertid kan irritere meg er når sakene skrives for komplisert, eller ikke begrunnes godt nok, at jeg ikke forstår hvorfor jeg skal lese akkurat denne saken. Hvorfor er dette viktig? Å løfte en sak, å sette den inn i en større sammenheng, det tror jeg gjør journalistikken mer relevant og vesentlig. Om du kan stoffet godt, så kan det meste gjøres enkelt og lett forståelig. Det å være litt tabloid, er i mitt hode ofte det samme som å være pedagogisk.
– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?
– Jeg mener godt innhold er det aller viktigste. Det er kjernen. Men hva som oppleves som godt innhold må alltid diskuteres i redaksjonene. Og så må man få det gode innhold til å glitre. Og da blir kunnskap om presentasjonsformer, ulike plattformer, å skape engasjement og deltagelse, viktig. Å fortsette å finne de gode sakene, samt endringsvilje, kreativitet og samarbeid tror jeg kommer til å bli enda viktigere for yrket fremover.
– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?
– Det må være å få publikum til å betale for journalistikken. Og at mulighetene til å betale for journalistikk blir enklere og mer brukervennlig. Videre er det viktig at det er nok journalister til å følge med på f.eks. lokalsamfunnene rundt omkring, at man har mulighet til å drive undersøkende journalistikk på makt og myndigheter. Også er det konkurransen fra de globale aktørene som Facebook og Google etc.
– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Bilder som min kollega Kristine la ut fra Fotografiska museet i Stockholm. Ellers fikk jeg et støkk i magen i går, da jeg så et bilde fra sultkatastrofen i Nigeria på VG nett.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobil?
– Da jeg var på fjelltur i Jotunheimen i høst. Da var jeg en langhelg helt uten dekning. Det gikk overraskende lett å glemme mobilen, og skikkelig fint å kunne bare prate med de rundt meg uten en mobil i sikte.
– Når logger du av for kvelden?
– I tolv-tiden.
