Pressen mener Det Kongelige Hoff må inn under offentligloven. Her Kong Harald under et besøk i Stortinget forrige måned. Foto: stortinget/Flickr.com

Vil se Kongen i korta

Mediene krever full åpenhet om arbeidet til Det Kongelige Hoff.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det Kongelige Hoff må inn under offentlighetsloven, krever Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i et felles brev til Justis- og beredskapsdepartementet.

Konstitusjonelle oppgaver

I dag er det kun hoffets kommunikasjon med departementene pressen kan be om innsyn i. Med unntak av taler og reiseprogram. Det siste er bestemt av sikkerhetsmessige hensyn.

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud understreker at mediene skiller mellom kongefamilien som privatpersoner og der de representerer offentlige interesser.

– Det vil være alt som dreier seg om kongefamiliens konstitusjonelle oppgaver. Journalister som tar kontakt med Slottet i dag og ber om innsyn får til svar at dette ikke er omfattet av offentlighetsloven, sier Nyrud. 

Offentlige midler

Dersom hoffet underlegges loven betyr det at de må føre offentlige postlister og at mediene kan be om innsyn i dokumenter. Og at de må begrunne unntak fra innsyn etter lovens bestemmelser.

Medieorganisasjonene skriver i brevet at det er et demokratisk problem at kongefamiliens offisielle virke og arbeid ved hoffet ellers ikke faller inn under loven. Og hoffet drives av offentlige midler, legges det til. Neste år mottar hoffet alene 158,6 millioner kroner over statsbudsjettet.

– Kongefamiliens offisielle virke og organisasjonen som bistår kongefamilien i utøvelsen av deres konstitusjonelle oppgaver, representerer norske interesser og er drevet for offentlige midler. Presseorganisasjonene mener derfor at institusjonen bør omfattes av de samme åpenhetsreglene i forvaltningen som andre deler av statens virksomhet, heter det i brevet.

Norsk Journalistlag ba om det samme i 2004, men da ble oppfordringen avvist av departementet. Begrunnelse den gang var at departementet «ikke kan sjå at det er grunn til å endra gjeldande rettstilstand på dette punktet».

Viktig arbeidsverktøy

Innspillet om hoffet kommer i forbindelse med evalueringen av den nye offentlighetsloven - kalt offentleglova - som ble innført i 2009.

De tre organisasjonene betegner loven som et svært viktig arbeidsverktøy for norsk presse. NJ, NR og NP mener imidlertid at åpenhetsprinsippet fremdeles er dårlig forankret i forvaltningens skjønn.

«Loven etterleves dessverre ei heller nå etter sin intensjon, og vi har alt for mange eksempler på saker der forvaltningen avslår innsyn uten forankring i gjeldende lovbestemmelser. Dette må endres, hvis ikke fungerer ikke loven etter hensikten, heter det i brevet til departementet.

– Lemfeldig praktisering

NJ, NR og NP trekker fram en rekke eksempler på det organisasjonene betegner som lemfeldig praktisering av merinnsynsprinsippet og dårlig forvaltningsskjønn. Som eksempel på det siste viser de til avslaget journalist Tore Letvik i Dagsavisen fikk på sitt krav om innsyn i et takkebrev til president Obama etter at statsminister Jens Stoltenberg hadde vært på besøk på Sydpolen.

«I brevet takker Stoltenberg blant annet for transporten han fikk av US Air Force. Brevet ble unntatt offentlighet under henvisning til hensynet til utenrikspolitiske interesser (§ 20). Først da journalisten krevde en utvidet begrunnelse etter § 31 annet ledd for hvorfor takkebrevet ble unntatt offentlighet etter denne bestemmelsen, snudde Statsministerens kontor og ga fullt innsyn i dette brevet.»

Også Norsk Tipping

NJ, NR og NP mener også at det er et paradoks at Norsk Tipping, som offentlig eid monopolvirksomhet, har et særskilt unntak fra å være omfattet av offentleglova. I kongelig resolusjon av 17. oktober 2008 vises det til at Norsk Tipping er «utsett for indirekte konkurranse frå utanlandske selskap som tilbyr spel over Internett, samt frå Norsk Rikstoto.»

• Les også: Misfornøyd med Norsk Tipping (6. desember 2012)

Ifølge presseorganisasjonene er denne argumentasjonen helt ukjent for øvrige offentlige eide selskaper. De viser også til at en ekstern granskning i 2010 konkluderte med at det var grunnlag for kritikk for sammenblanding av private økonomiske interesser og Norsk Tippings interesser. Dette kom etter at Riksrevisjonen hadde avdekket kritikkverdige forhold i selskapets økonomi.

Offentlighetsprinsippet må forankres bedre i forvaltningen skjønn, konkluderer NJ, NR og NP i sitt brev.

Powered by Labrador CMS