Nyhetsloggen

– Det er gan­ske spe­si­elt å føl­ge folk på den­ne må­ten. Hvor­dan fikk dere Gun­nar Bo­vim til å være med på det­te?

 – Det er en lang pro­sess, og dess­uten job­ber jeg ofte slik. Blant an­net lag­de jeg en film om Erna Sol­berg un­der valg­kam­pen i 2007 på sam­me måte. Ut­gangs­punk­tet vårt var at vi had­de lyst til å se på hel­se­fo­re­taks­mo­del­len og vise fram di­lem­ma­ene en di­rek­tør på topp­ni­vå står over­for når han skal for­øk­te å sty­re frem­ti­dens sy­ke­hus­struk­tur, sær­lig si­den det er så mye po­li­tikk i det. Re­sear­cher Ma­ria Has­sel­gård var flue på veg­gen i mø­ter uten ka­me­ra i for­kant for å set­te seg inn i hvor­dan de job­bet. På den­ne må­ten fikk vi et til­lits­for­hold. Bo­vim var po­si­tiv til å stil­le og gjor­de det klart at han ikke had­de noe å skju­le. Han sa det­te til or­ga­ni­sa­sjo­nen, og så in­for­mer­te han før hvert møte om at vi var der. Mens vi job­bet som vi plei­er og fil­met mye, det blir re­search mens ka­me­ra går, ana­ly­sen gjor­de vi un­der­veis.

– Stil­te han in­gen be­tin­gel­ser for å være med?

– Nei, han gjor­de ikke det. Men på in­for­ma­sjons­mø­ter med an­sat­te i Kris­ti­an­sund vil­le de ikke ha oss med på mø­tet da fulg­te vi dem til dø­ren og var på da de kom ut igjen. Vi var med på and­re mø­ter som ikke ble brukt, og da snak­ket de åpent og var ær­li­ge om det de opp­lev­de. De stol­te på at vi ikke vil dem vondt. Bo­vim har sett pro­gram­met og li­ker kan­skje ikke å se alt sam­men, men det var den­ne vir­ke­lig­he­ten han sto oppe i. Det skal ha et dra­ma også, sam­ti­dig som vi må få fram fle­re si­der og gjø­re det ny­an­sert. Det er klart at når noen gir deg en sånn til­gang, blir du vel­dig po­si­tivt inn­stilt. Man tar godt vare på en slik per­son, sam­ti­dig som det må være tett på vir­ke­he­ten. Had­de han vært en dritt­sekk, had­de jeg måt­te vise det.

– Bo­vim for­klar­te at de øns­ker å vise fram de di­lem­ma­ene de står i og ikke vil skju­le noe. «Gjør jeg noe galt her, så læ­rer jeg av det,» sa han. Han krev­de å se fil­men først, for å sik­re seg at in­gen av hans an­sat­te ble satt i kom­pro­mit­te­ren­de si­tua­sjo­ner. Og det var jo ikke slik at jeg ga ham mu­lig­het til å ta ut ele­men­ter i fil­men. Men er det fak­ta­feil end­rer vi på det, og ut­over det kan vi all­tids kom­me til en enig­het.

 – Du sier re­search med ka­me­ra, satt du igjen med mye eks­tra­ar­beid da opp­tak­te­ne var gjort?

– Vi gjør mas­se re­search ved si­den av også, men i en set­ting som det­te vet vi ikke hvor det en­der. Her stil­ler jeg vel­dig åpent. Det er vel­dig ar­beids­kre­ven­de. Vi had­de 70 ti­mer rå­opp­tak, og så måt­te jeg for­hol­de meg til ny­he­te­ne om sa­ken i det ak­tu­el­le tids­rom­met. Jeg had­de vel­dig mye bra ma­te­ria­le, en van­ske­lig si­tua­sjon selv om det er et luk­sus­pro­blem.

 – Hvor­dan vil­le di­rec­tor’s cut sett ut om hun ikke had­de hatt sen­de­plan å for­hol­de seg til?

– Det kun­ne blitt en se­rie, men det blir bed­re av å re­di­ge­re ned, selv om det var hardt ar­beid å dre­pe mine darlings. Det er et vel­dig kon­flikt­fylt tema mel­lom Mol­de og Kris­ti­an­sund, så jeg måt­te for­tel­le hele his­to­ri­en.

– Ter­je Heg­gem skri­ver i et nett­inn­legg at bru­ken av mygg er kri­tikk­ver­dig. Han me­ner det vir­ker som om at blant and­re sty­re­le­der i Helse Midt-Nor­ge, Kol­bjørn Alm­li, ikke var klar over at det ble gjort lyd­opp­tak.

– Alm­li har vi man­ge opp­tak av, blant an­net på Stor­tin­get hvor det er han som in­for­me­rer om at vi fil­mer, men du vet – det tok litt av. Jeg job­bet slik at Bo­vim fikk si ifra når van­ske­li­ge si­tua­sjo­ner opp­sto, han er en an­svar­lig per­son.

– Du har gjort do­ku­men­ta­rer av den­ne ar­ten før. Plan­leg­ger du nye nå?

– Ja, nei, jeg har in­gen pro­sjek­ter, nå skal jeg av­spa­se­re både re­di­ge­ring og opp­tak.

MAR­TIN HU­SE­BY JEN­SEN