Gjennomgår offentlighet i rettsvesenet
Tingrettsdommer Leiv Robberstad har permisjon for å gjennomgå offentlighet i rettspleien og for å se om reglene bør endres.
Robberstad, som var generalsekretær i Norsk Journalistlag før han for 15 år siden ble tingrettsdommer i Oslo, har jobbet mye med offentlighet i rettspleien. Sammen med Redaktørforeningens Nils E. Øy var Robberstad en av pressens representanter i utvalget som skrev NOU: 1988:2 om «Kildevern og offentlighet i rettspleien». Utredningen var grunnlag for lovendringene i 1999 som delvis trådte i kraft i 2001. Nå har han et halvt år permisjon fra tingretten for å se på behovet for nye regelendringer.
Robberstad sier at i løpet av de 20 årene som er gått siden «Kildebeskyttelsesutvalget» begynte sitt arbeid, er det skjedd store endringer på medieområdet knyttet til internett, nettaviser og bruk av e-post. En del av reglene ble vurdert i forbindelse med den nye tvisteloven, men Tvistemålsutvalget gikk i liten grad inn på offentlighetsreglene i domstolloven og reglene om rett til utskrift av rettsavgjørelser. Robberstad mener det vil være av interesse å se på forslag til endringer, særlig på straffeprosessens område.
Det andre hovedpunktet Leiv Robberstad nå vurderer nærmere er praktiseringen av de såkalte «kan-reglene» når det gjelder utskrift av rettsavgjørelser og rettsbøker.
– Reglene om slikt innsyn er preget av få forbud, men det blir ofte opp til den enkelte dommer om utskrift skal gis. Man kan ikke overlate dette til et rundt skjønn, sier Robberstad.
Vanskelig å praktisere reglene
Han nevner at mange dommere synes reglene er vanskelige å praktisere, og at en forenkling av reglene ofte overlater mer skjønn og dermed makt til dommerne. Men en forenkling kan innebære større rom for dommerskjønn på bekostning av pressens behov for rettssikkerhet og forutberegnelighet. Fra pressens side er det også kommet viktige tilbakespill som blant annet går på at mediene vil ha likestilte metoder for hvordan pressen får innsyn.
– Da Aftenposten flyttet fra Akersgata til Postgirobygget, klaget noen på at det ble så upraktisk og lang vei til Tinghuset. En kollega av meg i Trondheim fortalte en gang at Sunnmørsposten i mange år hadde klagd på at det var så langt å gå for å få rettsdokumenter fra Frostating, smiler Robberstad, som imidlertid understreker at problemstillingen er viktig nok.
Tekniske løsninger for innsyn
En av de viktigste problemstillingene man nå står overfor er knyttet til tekniske løsninger når det gjelder gjennomføring av innsyn. Dette er en følge av at de fleste rettsavgjørelser nå foreligger elektronisk.
– Hva med skriftlig materiale som legges fram i retten?
– Ja, dette er et annet, veldig viktig problem. I dag er det slik at man kan bruke flere dager på å lese opp slikt materiale i retten. Det kan for eksempel dreie seg om utskrift av telefonkontroll, noe som ikke er uvanlig i store narkotikasaker, der mye av dokumentasjon stammer fra avlytting. Dette må vi finne løsninger på, sier Robberstad.
Tingrettsdommeren ber nå pressefolk om å komme med innspill om hva de mener er viktig. I løpet av høsten skal Robberstad ha ferdig en oversikt som kanskje i neste omgang kan være grunnlag for nye forslag for å bedre pressens arbeidsvilkår ved tingrettene.
