Kompromisspreget lappeteppe
Den nye offentlighetsloven er blitt et lappeteppe og preget av veldig mange kompromisser, sier advokat Ina Lindahl.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Loven trer i kraft 1. januar, og for kort tid siden kom den utfyllende forskriften til loven. Ina Lindahl, som er advokat i Norsk Journalistlag, sier at loven er blitt bedre på noen punkter, men at det samlet sett ikke er en god lov.
– Forskriften til loven, som kom nylig, lister opp enormt mange unntak fra offentlighetsprinsippet, og dette uthuler den nye loven.
– Som fersk justsiminister sa Knut Storberget på et møte i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg i 2005 at «innsyn heretter skal være mer enn festtaler» og varslet at det skulle komme en bedre offentlighetslov. Har han ikke levert?
– Nei, denne loven gir ingen god prinsipiell og pedagogisk oversikt over offentlighetsprinsippet i forvaltningen, men det er positive ting. Det blir vanskeligere for forvaltningen å unnta dokumenter for offentlighet, og spesielt kravet om at unntak skal begrunnes med påviselig skade er viktig. I dag er det særlig henvisning til at dokumenter er «interne» som fører til hemmelighold, og det blir nå vanskeligere å hevde. Dessuten utvides virkeområdet for kommunal sektor og kommunalt eide aksjeselskaper. Det er bra, sier advokat Ina Lindahl og oppfordrer journalister og redaktører til å sette seg grundig inn i den nye loven.
