Naturvernere vil være anonyme

Naturvernforbundet i Finnmark har engasjert seg kraftig i spørsmålet om motorisert ferdsel i utmark. Flere Finnmarkskommuner med Kautokeino i spissen har gitt hundrevis av dispensasjoner for barmarkskjøring de siste årene, og Naturvernforbundet har i tur og orden klaget dem inn for Sivilombudsmannen for brudd på forvaltningsloven. I et stort flertall saker har de fått medhold, noe som ikke har gjort dem overvettes populære lokalt i Finnmark.

Likte ikke personifisering

Senest mandag omtalte Finnmark Dagblad en slik klage med stort bilde av Naturvernforbundets fylkesleder Dag T. Elgvin og med tittelen: «Ny klage fra Elgvin».

Det reagerer fylkeslaget på. I et brev til ansvarlig redaktør Kåre Magnar Hansen gjør styremedlem Torbjørn Schei oppmerksom på «at lederen i Naturvernforbundet i Finnmark til tider opplever at noen ser seg tjent med å flytte fokus i kontroversielle saker fra sak til person. Vi antar at FD holder seg orientert om at dette kan tendere mot hetsing av både organisasjon og leder. Vi finner det beklagelig at FD i oppslag mandag 25. juni ikke synes å evne å skille mellom sak og person, og vi gjør avisen oppmerksom på at det ikke er Elgvin, men Naturvernforbundet i Finnmark som har klaget Kautokeino kommune inn for sivilombudsmannen», heter det i brevet.

Den forrige lederen flyttet

Schei utdyper problemstillingen til Journalisten med at de ikke er imot at foreningens tillitsvalgte får oppmerksomhet i mediene, men at det fra tid til annen kan være svært belastende privat å fronte saker som i deler av lokalbefolkningen er svært kontroversielle.

– Heaika Skum, den forrige fylkeslederen, var utsatt for mye ubehag, og han har nå flyttet til Danmark. Både Dag Elgvin og jeg har en dialekt som røper at vi er sørfra, og det brukes voldsomt mot oss. I de samiske mediene er denne form for personfokusering et tilbakevendende problem, sier Schei.

Også Dag T. Elgvin selv påpeker at saklig debatt ofte skyves til side og at mange er mer opptatt av at han ikke har riktig dialekt.

– Ikke engang min forgjenger slapp unna. Selv om han er same, så hjalp det ikke. Han var fra Alta, altså fra kysten, og da kunne han ikke forstå de problemene samene på innlandet sliter med, sier Elgvin.

Går ikke på pub om kvelden

– Noen vil si at du må tåle litt når du påtar deg verv som fylkesleder i en organisasjon?

– Ja da, jeg innser at jeg må ta min del av belastningen og jeg tar mine forholdsregler. Jeg går ikke på utesteder sent på kvelden.

– Men vil du ha navn- og fotoforbund?

– Nei, for all del. Men jeg vil gjerne at mediene er litt mer oppmerksomme på at vi er en organisasjon og at det ikke alltid er nødvendig å personifisere alle saker, sier Elgvin.

Redaktør Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad finner kritikken urimelig.

– Det er ikke ukjent fra verken politikken eller organisasjonslivet at ledere og tillitsvalgte fronter utspill i media. Mange organisasjoner arbeider hardt for å være synlig i mediebildet, og tilstreber fokus på ledelsen. Jeg kan ikke se at Naturvernforbundet sentralt har hatt noen form for innvendinger mot at både radio, tv og avisene hyppig presenterer bilder av Lars Haltbrekken. Snarere tvert imot, sier han.

En belastning Elgvin må ta

Hansen har forståelse for at Elgvin kan oppleve det som belastende å fronte kontroversielle saker i mediene.

– Jeg mener imidlertid at dette er en belastning Elgvin må ta høyde for, og som ligger til det verv han har påtatt seg. Pressen kan ikke tildeles ansvar for dette., sier Kåre M. Hansen.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, sier det har vært spesielle problemer i Finnmark fordi fylkeslaget der har frontet saker som er meget omstridt. Han understreker at dette ikke er noen vanlig situasjon rundt i de andre fylkeslagene.

– Så Naturvernforbundet vil ikke ha anonyme tillitsvalgte og ledere heretter?

– Nei, vi er veldig for at mediene gir våre tillitsvalgte på alle plan oppmerksomhet for det de arbeider med, men det kan bli vanskelig i noen tilfeller når de jobber med saker som er veldig konfliktfylte lokalt, sier Haltbrekken.