Skeptisk til å gi pressen sensitive opplysninger

Påtalemyndigheten er for å utrede mer innsyn i strafferettspleien. Men ser med uro på at pressen skal forvalte sensitive opplysninger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Den svenske ordningen, som gir pressen tilgang i alle dokumenter en uke før en sak kommer for retten, var utgangspunkt for en debatt om mer innsyn i strafferettspleien under Norsk Presseforbunds Åpenhetsting.

Barriere

Førsteadvokat hos Riksadvokaten, Knut Kallerud, ga uttrykk for at de fortsatt støtter en utredning av den svenske ordningen, men la samtidig ikke skjul på sin skepsis.

– Det er en psykologisk barriere her. Det er ikke til å komme fra at vi ofte spør oss om vi virkelig skal gi innsyn i alt til en presse som lager oppslag av typen «– Drept av mor». Det gjør det ikke lett for oss at de som er villige til å lage sånt skal forvalte sensitive opplysninger, innrømmer Kallerud.

Førsteadvokaten oppfatter ellers journalister som siviliserte mennesker, særlig når han møter dem personlig.

– Men det de skriver i avisene opplever jeg av og til som usivilisert.

Kryssende hensyn

Kallerud understreket samtidig at det i et demokratisk samfunn er udiskutabelt at pressen skal ha innsyn og påpekte at man i mange saker også er avhengig av offentlighet for å oppklare saker. Dessuten veier troen på den allmennpreventive virkningen tungt. Det er ingen vits i å straffe noen hvis ingen får vite om det.

– Men det er noen kryssende hensyn. Og noen ganger er det slik at vi trenger at pressen ikke forteller alt, av hensyn til etterforskningen.

Han var også usikker på hvordan økt innsyn kan gjennomføres i Norge. Blant annet fordi det man legger fram i retten her til lands er annerledes enn i Sverige.

– I Norge legges det nesten ikke fram noen dokumenter i retten, påpekte han.

Spør svenskene

Kallerud ser likevel at den svenske ordningen har positive sider, og opplyste at de snakker med sine svenske kolleger om spørsmålet.

– Det er naturlig for dette er jo et område der vi faktisk er forskjellige. Og når vi spør hvordan de kan leve med sin ordning, svarer de til vår overraskelse at «det går jättebra». Sånt veier tungt selvfølgelig, og er en grunn til å se på om ikke vi også kan leve med en slik ordning.

Powered by Labrador CMS