Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I juni ble ble han avbildet på forsiden av Dagens Næringsliv (DN) med tittelen «Finansmeglerne» - i hermetegn.
Neste uke kommer Didrik Rommen Olsens klage på avisen opp til behandling i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Olsen har blant annet reagert sterkt på DNs bildebruk. Han mener avisen bryter god presseskikk på seks punkter i reportasjen, som var den andre i en serie på tre om selskaper som uten konsesjon har kontaktet eldre og fått dem til å investere millioner av kroner.
Olsen var en av selgerne i omtalte selskaper, som ifølge Finanstilsynet brøt verdipapirhandelsloven og som de advarte mot.
Klageren mener avisen konstaterer at han har skyld i det som ble omtalt, og at det burde kommet frem allerede på forsiden at han benekter slik skyld i saken.
– Jeg personlig har aldri kjent til de faktiske forhold DN omtaler. Begge selskap de omtaler i saken er i dag ikke operative, slik at de ikke har avdekket noe av nyhetsinteresse, skriver han i klagen, ifølge PFUs saksoppsummering.
Klageren reagerer også på det han beskriver som krenkende og irrelevante omtaler, og nevner «Med veltrent tatovert kropp» og «På instagram-kontoen viser han frem seg selv og sin livsstil, med Rolex og badebukse i matchende farge.»
DN avviser klagen og plasserer reportasjeserien på det de omtaler som uetisk investeringsrådgivning innenfor pressens samfunnsoppdrag. Avisen mener det er viktig å vise frem hvem som var selskapenes selgere, eiere og deres bakgrunn for å gi innsikt i industrien.
– Selgerne har gått videre til nye prosjekter og fortsatt med lignende virksomhet, skriver avisen om at de omtalte selgerne.
Annonse
Hadde 23.000 følgere
Inne i avisen ble det brukt en rekke bilder som Didrik Rommen Olsen hadde lagt ut i sosiale medier. Olsen reagerer sterkt på bildebruken og skal ha henvist DN til åndsverksloven og retten til eget bilde.
DN mener bildene er relevante fordi Olsen selv har lagt vekt stor vekt på å vise fram salgsprestasjoner og dyre livsstil på en Instragram-konto som var åpen inntil avisen tok kontakt og hadde 23.000 følgere.
– Det gjør Olsen til en offentlig profil.
Didrik Rommen Olsen reagerer særlig på Dagens Næringslivs bildebruk. Foto: Glenn Slydal Johansen
Olsen reagerer på å bli identifisert overhodet når andre fra miljøet er sladdet. DN begrunner identifisering med hensyn til fremtidige kunder og investorer. Samtidig erkjenner avisen at også flere kunne vært identifisert.
Olsen mener han har forsøkt å forklare til DN at han hadde samme materiale som kundene, og ikke visste om overprisen kundene ble belastet. I klagen skriver Olsen at han sammen med andre ansatte oppdaget at et varsel om stans av ulovlig virksomhet fra Finanstilsynet var tilbakeholdt fra de ansatte.
– Dette førte til at jeg momentant tok kontakt med advokat og ønsket å komme meg ut av min arbeidsavtale med arbeidsgiver. Det ble etterhvert inngått forlik mellom min arbeidsgiver og meg, skriver Olsen, som aviser at han er bakmann og grunnlegger.
At Olsen hadde kjennskap til kritikken fra Finanstilsynet, mener DN er et grunnlag for at han burde vært mer kritisk til sin egen rolle hos sin neste arbeidsgiver.
Millionbil
At det er stor avstand mellom partene kan eksemplifiseres med at Olsen mener DN skrev at han eier en Mercedes til over to millioner kroner, som han i klagen skriver at han verken eier eller noen gang har eid. DN svarer at det var Olsen selv som poserte med bilen, og at de ikke fremstilte han som eier.
– Tvert i mot har DN sitert ham på at han ikke har bil.
Olsen mener avisen har brutt seks punkter i Vær varsom-plakaten om kildekritikk og opplysningskontroll (punkt 3.7), saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (4.1), dekning for overskrifter (4.4), unngå forhåndsdømming (4.5), varsomhet ved identifisering (4.7) og varsomhet om bruk av bilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige (4.10).
