Pressens Faglige Utvalg synes det oftere bør tydeliggjøres i redaksjonelt innhold hva det lenkes til

Budstikkas Botrend får kritikk etter kommersielle lenker i «rosa-artikkel».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det var tidligere journalist Helen Frøyseth Nicholson som hadde klaget inn nettmagasinet for en nettartikkel om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker.

Hun har reagert på at artiklene og innleggene fra Botrend ser ut som reklame, samt på måten de er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass,» skrev klageren. 

Behandlingen av klagen mot Budstikkas nettmagasin ble heftig diskutert i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på møtet for en måned siden. Så heftig at den ble utsatt til dagens møte. Her ble det konkludert med at Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»

«Overtydelig merking»

Utvalget kan forstå klagers undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud. 

Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold.

Det presiseres i uttalelsen at det er det samlede helhetsinntrykk av artikkelen som etter utvalgets syn gjør det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud. 

Nestleder Anne Weider Aasen i PFU synes det er en vanskelig diskusjon og lurer på hvor grensene for kommersielle lenker skal gå. I innklaget artikkel ble det lenket rett til salgsstedet, men det lenkes ofte til rapporter og forskningssteder i mediene. 

– Alle har kommersielle interesser. Jeg synes det er problematisk å si at vi skal merke eksternt innhold tydeligere. For hva er kommersielt? 

Journalistenes representant Liv Ekeberg mener det helt klart er fordeler med lenking, men lurer på hvorfor mediene skal være servicetorg for et kommersielt sted om det ikke ligger en journalistisk motivasjon bak. 

Tydeliggjøring

Stein Bjøntegård foreslår at det skal merkes tydelig hvor du som leser kommer om du trykker på lenken.

– Hvis det er utydelig for pressen hvor grensen går, bør vi tydeliggjøre det med en slik fellelse.  

Han får støtte fra flere av utvalgsmedlemmene. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund presiserer at det i denne aktuelle saken snakk om det samlede inntrykket av artikkel, som fremstår så positiv som den gjør, og ikke lenkingen alene som fører til at det er kritikkverdig.

«Sponset»

Klager har også bedt utvalget drøfte en Facebook-deling der Budstikka har kjøpt Facebook-plass og artikkelen derfor har fått vignetten «Sponset». 

I dette tilfellet ser utvalget det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener likevel ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten. 

Nils E. Øy forklarer at dette er noe flere medier har tatt opp med Facebook. Gunnar Kagge som er vara for utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen mener dette er helt uproblematisk presseetisk.

– Det er selvfølgelig uheldig med ordet «Sponset», men lite vi kan gjøre med det, annet enn å be pent. Det er et ord Facebook bruker over hele verden. Tror bare vi må innse at det er sånn inntil videre. Det er åpenbart nødvendig å kjøpe plass på Facebook for å hente nye lesere. 

 

Powered by Labrador CMS