Her er redaktørenes 10 råd for nettdebatter

Onsdag morgen arrangerte Oslo Redaktørforening et frokostmøte om nettdebatt og hatytringer. 

Der la de også fram en ny veileder for hvordan redaktørene kan vinne kontroll over kommentarfeltene på nett.

Her er redaktørenes 10 råd for nettdebatten

1. Klargjør debattreglene og ytrernes eget ansvar.

– Jeg syns vi er for pinglete til å ansvarliggjøre de som ytrer seg. Budstikka og VG starter debattreglene med å si at du er personlig ansvar for det du skriver her. Tydeliggjør overfor de som skriver at du har et ansvar. Nettet er ikke et rettstomt rom. Ytringskrenkelser gjelder like mye i kommentarfeltene. Og nei, du har heller ikke noe kildevern her, sa generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen.

2. Sørg for en skikkelig registreringsordning.

– Man må være sikker på å finne tilbake til den som har ytret seg når det kommer trusler eller det kan på annen måte bryte med lov og etikk. Det gjelder også når man tillater anonyme ytringer.

3. Vurder nøye hvilke temaer/saker som egner seg for kommentarfelt og ikke åpne flere kommentarfelt enn det redaksjonen kan følge med på.

– Vi har sett eksempler på at man har åpnet kommentarfelt etter trafikkulykker. Så kommer det en rad om fyllekjøring, uansvarlig ungdom også videre. Det kan treffe mennesker i dyp sorg. Man skal ikke ha kommentarfelt på alle saker.

4. Forsterk modereringen på visse saker.

– Mange temaer er enkle å identifisere. Hijab, identifisering, tvangsekteskap. Og noen ganger vet man det ikke. Og “du, din tosk” dukker opp på de utroligste steder. Vi må noen ganger sette på moderering.

5. Bruk filtrerprogrammer og varselknapper.

– Vi ser at de virker.

6. Gi mulighet for rangering av innlegg.

– Få de som er i debattene til selv å delta på den måten at de gir pluss til innlegg som de mener er bra. 

7. Moderatorer, journalister og redaktører bør delta i debatten.

– Effekten det har når noen går inn og sier, “det er ikke det vi diskuterer her. Hold deg til saken.” Det virker disiplinerende å være høflig, også overfor de som spiller opp til noe annet. Ikke hente fram de mest gullkantede sarkasmene. Heller, “hva tenker du om” eller “hva mener du med det?”

8. Steng debatten i perioder.

– Mange gjør det nå. Kommentarfeltet må ikke være åpent 24 timer i døgnet. Jeg sier blant annet til lokalavisredaktører at hvis du ikke har folk på vakt, bør du strengt tatt stenge av.

9. Steng ute de som bryter reglene.

– Man skal være ganske kontant på dette. 

10. Steng for søkemotorer/ikke publiser på sosiale medier.

– Må man indeksere alle saker? Skal alt deles på Facebook? Og det skal det antageligvis ikke. Mange er opptatt av indeksering, at Google-søket plager dem.

– Det er ikke noe revolusjonerende i dette, men noen tips til hvordan man kan ha en levende nettdebatt på egne sider, oppsummerte Jensen de ti rådene.

På spørsmål fra debattleder om mange redaktører trenger dette, kremtet Jensen før han sa at mange har gode nettdebatter.

– Men vi som lever av å si at vi skal styre og redigere og mener at vi bidrar med noe viktig  til samfunnsdebatten, må være i front i forhold til å kultivere de debattene som er i vår regi, svarte Jensen.

Debattanten er ansvarlig

På spørsmål fra Journalisten om hvorfor dette kommer først nå, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening at det har med kapasitet å gjøre.

– Det har vært nødvendig før også, men det er nå vi systematiserer det. Vi har som mål å utvikle veiledere på flere områder, sier Nybø, og viser til at de tidligere har publiserte slike dokumenter om sitatpraksis og innholdsmarkedsføring.

Det viktigste rådet de gir om nettdebattene, mener hun er at debattanten selv har ansvar for det som ytres.

– Det er noe mange glemmer. Mange tror at hvis du ytrer deg på nett står du uten ansvar.

– Er det tydelig juridisk?

– Ja. Du finner det begrunnet både juridisk og etisk i veilederen.

I veilederen hevder Redaktørforeningen at det foreligger et godt grunnlag for å fastslå at det i dag ikke fins et objektivt redaktøransvar for brukergenerert innhold på nett.

– Hvorvidt det selskapet som står bak en nettavis eller nettside kan holdes objektivt ansvarlig er muligens et annet spørsmål, heter det i veilederen, som viser til lovforarbeider fra 2009 for å hevde at redaktørene ikke har objektivt ansvar.

Les hele veilederen her.

Samfunnsdebattant og politiker Jørgen Foss, tidligere talsperson for overvektige, var invitert for å snakke om hvordan han opplever hatytringer. Han sa reglene var gode, men at han mener mediene må følge dem opp.

– Så blir det et ansvar hos mediene å gjøre dette til virkelighet. Men jeg tror fortsatt det er en lang vei å gå. Så er det store spørsmålet Facebook.