Krisa over for Schibsted

Til tross for rekordresultat og lyse utsikter, slår konsernsjef Rolv Erik Ryssdal fast at det ikke kommer noen generell oppbemanning i Schibsted-bedriftene. Siden det pågående lønnsomhetsprogrammet ble iverksatt i 2008, har konsernet redusert antall ansatte med om lag 1.400.

Ryssdal og konserntillitsvalgt Marianne Falk slår begge fast at det ikke lenger er noen krise i Schibsted. De understreker imidlertid at ledelse og ansatte foreløpig må se an utviklingen.

– Det meste har gått riktig vei, men det er fortsatt et godt stykke igjen til toppnivåene i 2007 og 2008, poengterte Ryssdal da han presenterte kvartals- og halvårsresultatene fredag morgen.

Rekordoverskudd

Det spesielt gode resultatet i andre kvartal i år, et rekordstort overskudd før skatt på 963 millioner kroner, skyldes delvis salg av Schibsteds trykkeri i Nydalen. Sammen med salget av selskapet Point Carbon ga dette en netto gevinst på 460 millioner kroner.

Driftsresultatet endte på solide 509 millioner kroner.

– Andre kvartal er normalt det sterkeste i året. Samtidig må vi innse at opplagsfallet fortsetter. Jeg tror at det fortsatt finnes samordningsgevinster i konsernet. Det er de langsiktige effektiviseringstiltakene som eksempelvis har reddet Svenska Dagbladet. Andre aviser i konsernet må sannsynligvis igjennom liknende prosesser, sier Falk til Journalisten.no.

– Føler du i det minste at de ansatte kan puste lettere?

– Jeg håper jo det. Men det er veldig vanskelig å vite hva som skjer lenger fram.

Øker effektmålet

Schibsted har siden slutten av 2008 gjennomført et omfattende lønnsomhetsprogram. Målet var å oppnå full effekt på 1,6 milliarder kroner i 2011, sammenlignet med kostnadsbasen i 2008. Nå viser det seg at tiltakene har gitt effekt noe raskere enn forventet, med 1,5 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal i år. Dermed øker Schibsted-ledelsen effektmålet til 1,7 milliarder kroner.

80 ansatte ble påvirket av lønnsomhetsprogrammet i form av nedbemanning i andre kvartal i år.

Opplagsbekymring

Konsernsjefen er svært fornøyd med de gode resultatene. Han takket både ledere og ansatte under regnskapspresentasjonen. Derimot er han bekymret over det fortsatte opplagsfallet, spesielt for løssalgsavisene VG og Aftonbladet. VGs opplag falt fra 259.350 eksemplarer i første halvår 2009 til 235.564 i første halvår i år. Det er et fall på 9,2 prosent.

– Opplagsfallet skyldes strukturendringer i mediemarkedet, noe vi bare må forholde oss til. Men løssalgsavisene leverer fortsatt gode økonomiske resultater, som følge av effektiviseringstiltak og prisøkninger, sa Ryssdal til de frammøtte.

Avblåser krisa

– Kan vi slå fast at det ikke er noen krise i Schibsted lenger?

– Ja, nå er selskapet i en mye bedre situasjon enn det vi var for halvannet år siden, sier Ryssdal til Journalisten.

– Er det da egentlig behov for å holde fullt trykk på lønnsomhetsprogrammet?

– Ja, det er det. Mye er gjennomført allerede, og vi vet ikke hvordan morgendagen blir. Vi vet at det helt sikkert venter oss store forandringer i mediemarkedet. Derfor er det viktig å ha en fleksibilitet i framtiden.

Ingen oppbemanning

– Kan det være aktuelt å øke bemanningen noen steder?

– Det vil jeg ikke gå inn på nå. Det som er viktig er at vi har veldrevne organisasjoner som kan lage gode aviser og onlineprodukter. Da får vi ha de ressursene som skal til for det. Men historien viser at man har lett for å bemanne kraftig opp så snart den verste faren er over. Det tror jeg vi skal være forsiktige med.

Ryssdal håper og tror at den gode trenden i andre kvartal skal holde seg en stund framover. Han varsler at Schibsted fortsatt skal ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, og vil eksperimentere med betalingsløsninger på nett. Eksempelvis satser VG på å lansere en betautgave av sin første iPad-applikasjon i slutten av oktober.

– Den skal rettes inn mot frokostbordene, der VG i papir ikke er til stede i dag, og mot lesing i sofaene om kvelden, fortalte VG-direktør Torry Pedersen under presentasjonen av Schibsteds kvartalsresultat.