HRW: Ytringsfriheten i Russland har ikke stått svakere siden sovjettiden

Siden Putins tredje presidentperiode ble påbegynt i 2012, har ytringsfrihetsklimaet forverret seg betraktelig, skriver menneskerettighetsorganisasjonen i en rapport tirsdag.

Rettsforfølgelse av Putin-kritikere, i tillegg til et bombardement av undertrykkende og diskriminerende lover, har ført til et dramatisk trangere rom for sivil aktivisme, uavhengige medier og frihet på internett, fastslår de.

HRW mener de fleste tradisjonelle mediehus nå er talerør for myndighetene, som brukes til å «mobilisere patriotisk støtte til regjeringen», og i flere tilfeller «spre ren feilinformasjon, spesielt om situasjonen i Ukraina».

De siste årene viser de i tillegg til en opptrappet innsats fra russiske myndigheter for å sikre kontroll over hva som blir sagt på internett, som er i ferd med å vokse seg til å bli russernes fremste informasjonskilde.

«Ekstremisme»

Organisasjonen viser til en rekke konkrete lover innført etter 2012, som de mener gir myndighetene verktøy for å drive «fullstendig uregulert overvåking.»

Dette mener organisasjonen brukes til plukke ut tilsynelatende tilfeldig utvalgte kritiske røster i sosiale medier, i flere tilfeller med uforholdsmessig få følgere, som blir straffeforfulgt via en altfor bred ekstremismelovgivning.

HRW viser til flere konkrete eksempler, blant annet saken mot den 38-årige bloggeren Aleksej Kungurov, som i 2016 ble dømt til to og et halvt års fengsel for å «rettferdiggjøre terrorisme» etter å ha kritisert Russlands rolle i den syriske borgerkrigen.

– Russiske myndigheter skyver unna kritikk som ekstremisme, noe som fører til frykt og oppmuntrer til selvsensur. Russere blir stadig mer usikre på hva som egentlig faller innenfor ytringsfriheten, mener HRWs Russland-forsker Julia Gabulova.

Ifølge data fra den russiske tenketanken SOVA økte antallet brukere av sosiale medier dømt for «ekstremistiske utspill, l» fra 30 i 2010 til 216 i 2015.

Avskrekking

At kun et fåtall mennesker eller organisasjoner blir brukt som eksempler for å avskrekke andre, er et kjennetegn på det russiske regimet, påpeker Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

–Ytringsfrihet er fortsatt nytt i det nye Russland, og sensur og trusler om maktbruk er kanskje det viktigste virkemiddelet myndighetene bruker for å tøyle opposisjon eller nøytralisere kritikere, sier hun til NTB.

Hun er enig i HRWs konklusjon om at ytringsfriheten i dag står historisk svakt i Russland i perioden etter 1991.

De omfattende demonstrasjonene etter dumavalget i 2011, samt at landet er involvert i krig, framholder hun som sentrale underliggende årsaker til at myndighetene har strammet inn grepet.

–Etter 2014 har behovet for kontroll blitt veldig påtakelig, sier NUPI-forskeren.

Intern dragkamp

Både Wilhelmsen og HRW påpeker imidlertid at internett-reguleringene er forholdsvis ferske, og fortsatt ikke fullt ut implementert.

–Det er snakk om titalls, og ikke et hundretalls som har blitt dømt på usaklig grunnlag eller har fått uforholdsmessig streng straff. Kontrollen er fortsatt forholdsvis svak hvis vi for eksempel sammenligner med Kina, sier Wilhelmsen.

Hun påpeker også at det nå pågår en dragkamp internt i den russiske eliten om hvor omfattende inngrepene bør være. Fremtiden avhenger i stor grad av konfliktnivået rundt Russland, mener Wilhelmsen.

–Putin er på mange måter en populist. Han vil gjøre Russland stort og sterkt, men vil også beholde makten og unngå upopulære autoritære grep.